Skal Norge bare gi opp?

KOMMENTAR: Når naeringsliv og investorer for klimaets skyld er klare for endring, holder det ikke at regjeringen er den som setter bremseklossene på.

– «Aldri fortvil hvis du ikke lykkes, laer av det og fortsett å prøve.» Hvem har sagt dette? spør Scott Jacobs, adm. direktør i det amerikanske investeringsselskapet Generate Capital.

Sitatet kommer fra Thomas Alva Edison, den amerikanske oppfinneren og industrilederen, mest kjent for å ha funnet opp glødelampen.

Jacobs mener vi må slutte å snakke om dommedagsprofetier og klimakrise, og heller begynne å snakke om vekst og økt velstand. – Dommedagsscenarier motiverer ikke mennesker til å gjøre noe. Men en beskjed om at det er håp, gjør det, sier Jacobs på Zerokonferansen i Oslo.

For investorer i dag er i ferd med å se at det som lønner seg i lengden, er å investere i det de definerer som baerekraftig. Derfor vil markedene og store investorer ha mye å si for det som skjer i framtiden.

Fra Schwarzenegger til løsninger

Det er 13 år siden den første Zerokonferansen. Jeg deltok første gang i 2011, på et varmt Stordalen-hotell, med masse mat, høy kjendisfaktor og Arnold Schwarzenegger som snakket om hvordan California i hans tid som guvernør hadde fått til endringer i fornybar energi som både skapte nye jobber og økte velstanden til folk. Han mente at klimabudskapet måtte selges som noe positivt.

Men i 2011 hadde jubelen i Norge ennå ikke lagt seg etter funnene av oljefeltene Johan Sverdrup i Nordsjøen og Johan Castberg i Barentshavet. Og Statoil hadde nettopp startet produksjonen på det kontroversielle oljesandprosjektet Leismer i Canada. Ingen store selskaper i Norge tenkte på å investere i fornybar energi. Det var for det meste hipt og kult å vaere på konferanse med en Hollywood-kjendis.

Årets Zerokonferanse finner sted i skatehallen Skur 13 på Aker Brygge, med minimal, men fornybar, oppvarming, og med en oppfordring om å ta med egen vannflaske. Kjendisfaktoren er betydelig mindre, og nå er det løsningene for virkelig endring som diskuteres.

– Mange lurer kanskje hva sjefen for Equinor gjør her, sier konsernsjef for Eldar Saetre. Siden 2011 har Statoil skiftet navn. De vil bli et energiselskap, har solgt seg ut av oljesand-prosjektet i Canada og investert i flere sol- og vindenergiprosjekter. Nå sier Saetre at Equinor skal bidra aktivt til å nå klimamålene. Han sier at vi har diskutert lenge nok, og at det nå er tid for handling.

Forskjellen på 1,5 og 2

Myndighetene i 195 land ba FNs klimapanel finne ut hva som vil vaere forskjellen på oppvarming av kloden med 1,5 grader og 2 grader. Det resulterte i en rapport som ble lansert i forrige måned.

Leder av klimapanelet Hoesung Lee sier at forskjellen blant annet vil vaere mye mer ekstremvaer, som hetebølger og kraftig regn. Havnivået vil øke 10 cm mindre dersom kloden bare varmes opp med 1,5 grader. 10 millioner faerre mennesker vil bli påvirket. Faerre dyrearter vil bli utryddet, faerre kornarter vil forsvinne, og det vil bli lettere å få folk ut av fattigdom.

De globale utslippene må kuttes med 45 prosent innen 2030 dersom oppvarmingen skal holde seg under 1,5 grader, mener klimapanelet.

– Det er ikke umulig å oppnå, men det vil kreve mye av alle, sier Lee. Det er positive tegn å se, mye drevet av investorer og naeringsliv.

Kull, som er den fossile energien som slipper ut mest, er ifølge administrerende direktør Michael Liebreich fra Liebreich Associates på bratt vei nedover. Dette fordi investorer har mistet troen på at det er noen framtid i disse investeringene. Det er nå mer attraktivt med investeringer i fornybar energi, som blir mer og mer lønnsomt.

Selskaper og investorer er i endring. Men ifølge Lee må myndighetene i de landene som har signert Parisavtalen, også vise at de vil vaere med og sette inn tiltak som virker. Det finnes gode eksempler.

Investeringer i Indias fornybarsektor gikk i fjor forbi landets investeringer i fossil energi for første gang, ifølge IEA.

I Storbritannia er målet å stenge ned all kullkraft innen 2025. Det har allerede ført til en kraftig nedgang i landets CO2utslipp. Målet er å kutte utslippene med 80 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990.

Dessverre er Norge et eksempel på at det ikke går fort nok. I statsbudsjettet har regjeringen nemlig satt seg et mål om kutt innenlands på bare 13 prosent innen 2030. Det er milevis fra det FN sier må til.

«Prøv en gang til»

Zero-leder Marius Holm skrev i forrige uke et innlegg i Dagbladet der han kritiserte regjeringens klimapolitikk. Innlegget var svar på et innlegg i samme avis fra klima- og miljøminister Ola Elvestuen, der han skriver at «ingen land kutter nok til å nå målene vi må ha for 2030».

Holm skriver at Elvestuen har støtte fra store deler av naeringslivet, «som med rett kombinasjon av pisk og gulrot kan opparbeide en grønn konkurransekraft med stort verdiskapingspotensial for Norge». Og når Equinors Saetre sier at «vi må ta hele verktøykassen i bruk nå», tyder mye på at det stemmer.

Når naeringslivet nå er i endring og gjerne vil gjøre ting raskere, bør ikke regjeringen vaere den som setter bremsen på. Det nytter ikke å si at ingen andre land kutter nok. Da har vi gitt opp.

«Vår største svakhet ligger i at vi gir opp. Den sikreste måten å lykkes på er alltid å prøve en gang til», sa Edison.