Frikjent av tidenes siste jury
STAVANGER: I over 130 år har juryen avgjort skyldspørsmålet i lagmannsretten. I går takket tidenes siste jury i Gulating lagmannsrett av med et «nei».
I 2015 ba flertallet på Stortinget Regjeringen om å oppheve juryordningen og erstatte den med en meddomsrett (se faktaboks). Mandag startet den aller siste jurysaken i Gulating lagmannsrett.
I Stavanger tingrett ble den tiltalte 29-åringen av en enstemmig rett dømt til sju måneders ubetinget fengsel for å ha slått en dørvakt i Stavanger sentrum i hodet med en glassflaske. Onsdag var det juryens tur til å avgjøre skyldspørsmålet.
– Da ber jeg juryen om å lese opp sin kjennelse, sier lagdommer Rune Voll. Juryens ordfører reiser seg: – Vi har på aere og samvittighet kommet frem til følgende svar på spørsmålet om tiltalte er skyldig i å ha skadet en annens kropp eller helse: Nei, sier ordføreren.
– Føles urettferdig
Tidenes siste jury takkes av og de fem mennene og fem kvinnene går ut av rettslokalet i Handelens hus. Kort tid etter går også den fornaermede dørvakten, som måtte sy naermere seksti sting i hodet etter hendelsen, ut på gangen.
– Det er en forferdelig følelse. Jeg forsøkte å holde tiltalte og han slår meg gjentatte ganger i hodet med en flaske. Kanskje det er fordi jeg er utlending at juryen svarte som den gjorde. Kanskje fikk jurymedlemmene medfølelse for tiltalte som gråt. Jeg vet ikke. Jeg fikk ingen forklaring på hvorfor juryen svarte slik den gjorde, sier fornaermede.
Det eneste som er sikkert er at minst fire av de ti jurymedlemmene ikke fant det tilstrekkelig bevist at skyldkravet var oppfylt.
– Det føles urettferdig. Jeg kan ikke jobbe mer verken som personlig trener eller dørvakt. Jeg tror det gikk som det gikk fordi juryen dømmer med hjertet og ikke med hodet, sier han. Fornaermedes bistandsadvokat, Åse Langeland i Link Advokatfirma, mener at svaret fra tidenes siste jury i Gulating lagmannsrett er et godt eksempel på hvorfor juryordningen bør avskaffes.
– Problemet med juryordningen er at den ikke gir tilstrekkelig rettssikkerhet verken for tiltalte eller fornaermede. Fra juryen får vi bare ja eller nei. Ingen begrunnelse. Med juryer har det blitt for tilfeldig. Juryen trenger ikke begrunne sitt svar, sier bistandsadvokaten.
Uten en begrunnelse mener Langeland at aktørene i retten heller ikke får svar på om jurymedlemmer virkelig har forstått hva som skal til for å dømme eller frifinne.
– Jeg er ganske sikker på at mange jurysaker ville fått et annet utfall dersom juryen måtte begrunnet deres «nei» eller «ja» sier bistandsadvokaten.
Samtidige peker hun på at lekdommer-elementet ikke blir borte med den nye ordningen, hvor det nå vil vaere to fagdommere og fem lekdommere.
En sikkerhetsventil
Selv om 29-åringen ble frikjent for straffskyld av juryen, risikerer han å bli dømt til å betale erstatning til dørvakten som han slo. Grunnen er at beviskravet er langt lavere i sivile saker enn i straffesaker.
I Stavanger tingrett ble han dømt til å betale 60.000 kroner i oppreisning til fornaermede.
29-åringens forsvarer, advokat Gunnar Øystein Helgevold hos Stavangeradvokatene, mener at juryen har vaert et godt institutt. Blant annet peker Helgevold på prinsippet om at en skal dømmes av likemenn.
– Det er riktig at juryen ikke gir noen begrunnelse, men husk at fagdommerne kan velge å sette juryens kjennelse til side. Altså er det en sikkerhetsventil i juryordningen. I denne saken mente også fagdommerne at min klient må frifinnes, sier Helgevold.