Advokatene er lønnsadelen: Tar opp mot 5000 kroner i timen
SKATTEN: Det er ikke uvanlig at forretningsadvokatene tar rundt 5000 kroner i timen. Det gjør at de tilhører lønnsadelen i regionen. Sjekk hvilke advokater som tjener mest og har størst formue.
– Advokater som jobber på privat basis, og gjerne inn mot forretningsdelen av jussen, kan fort fylle sin arbeidsdag med oppdrag til rundt 4000 kroner timen, mens andre som jobber offentlig må nøye seg med minstesatsen på 1020 kroner i timen. Da sier det seg selv at vi fort snakker om to forskjellige ligaer - alt etter hvilken type advokat man er, og hvilket område man jobber innenfor, sier Stian Bråstein, leder i advokatforeningen i Sør-Rogaland, til Aftenbladet.
Alstor-saken kostet 22 mill. Like før påske ble den såkalte Alstor-saken avsluttet i Stavanger tingrett. Den 18 dager lange rettssaken mellom Alfred Ydstebø i Base Gruppen på den ene siden og trioen Petter Smedvig Hagland, Kjetil Andersen og Thomas Mjeldheim på den andre siden fikk stor oppmerksomhet i media.
Det var også en sak som kostet de involverte partene dyrt i form av advokat-utgifter. På rettssakens siste dag kom det fram at Ydstebø og Base Gruppen brukte nesten 11 millioner kroner på sine advokater fordelt på 3796 timer. Det gir en timepris på cirka 2900 kroner i snitt.
Den saksøkte trioen brukte også rundt 11 millioner kroner på sine advokater. Det ble altså brukt rundt 22 millioner kroner totalt i rene advokat-utgifter i Alstor-saken.
– Det var en spesiell sak og gjenspeiler absolutt ikke hverdagen i advokat-bransjen, sier Bråstein, som imidlertid vet om tilfeller hvor timeprisen har ligget på opp mot 5000 kroner.
– Men det er ekstremt sjeldent. Jeg vil si at timeprisen i snitt ligger på mellom 1400 og 2500 kroner dersom man er en privatperson som oppsøker advokat og mellom 2500 og 4000 kroner dersom man opererer på vegne av et selskap.
Bekymret over lønnsgap
Den offentlige salaersatsen er i dag på 1020 kroner timen. Bråstein legger ikke skjul på at advokatforeningen helst skulle sett at denne timeprisen var høyere.
– Rettshjelpsatsen er allerede tynt. Den burde vaert høyere. Ikke minst fordi vi ser en utvikling hvor de flinkeste advokatene velger bort å jobbe for det offentlige til fordel for større private selskaper hvor de får langt bedre betingelser. Dette fører til et stort gap og et kompetansevakuum som fort kan bli et problem for rettsikkerheten i Norge, sier Bråstein. Og fortsetter:
– Den offentlige salaersatsen burde vaert såpass høy at alle advokater kunne jobbet med slike saker uten å oppleve et inntektsgap. Advokatforeningen har – basert på en rekke undersøkelser – anført at offentlig rettshjelpsats bør ligge på rundt 1500 kroner i timen, og med en årlig justering i takt med prisutviklingen ellers i samfunnet.
– Hvordan er lønnsomheten til advokatkontorene i regionen?
– Også her er det nok store forskjeller, men vi befinner oss i en region hvor det alltid har gått relativt greit for advokatene. Det er sånn at vi har god tilgang på oppdrag når det er gode tider, og enda bedre tilgang på oppdrag når det går dårlig. Da er det for eksempel flere som trenger hjelp til å komme seg ut av en avtale enn inn i en avtale - type oppsigelser eller avslutning av et arbeidsforhold, sier Bråstein, som til daglig jobber i Adius advokater.