Hvis du ikke får julestemning av denne, er du en grinch
FILM: «Grinchen» byr på glitrende, kommersiell julekos uten skarpe kanter. Dette er filmen som enten lokker fram din indre grinch eller får deg til å begynne å pynte til jul.
Grinchen. Skuespillere: Benedict Cumberbatch. Regi: Scott Mosier /Peter Candeland. Lengde 1 t. 30 min. Produksjonsår: 2018. Aldersgrense: Tillatt for alle.
Allerede i åpningsscenen innser du at dette er den typen film som vil dele publikum inn i to uforsonlige leirer: Juleentusiastene og grinebiterne. Den siste filmversjonen av Dr. Seuss’ kjente barnebok er med andre ord overstrødd med vakker, glitrende snø, julemusikk, koselige folk og alle de glorete dekorasjonene man kan forvente å finne i en erkeamerikansk landsby i desember. Noen synes adventstiden og julen er årets høydepunkt, andre synes disse ukene først og fremst inneholder kvalmende tvangskos. Skapningen som har gitt historien sitt navn hører definitivt til i den siste kategorien - eller gjør han?
Pharrel Williams hyggelige fortellerstemme loser oss trygt igjennom historien om den sure eneboeren som sliter med dårlige barndomsminner og derfor har avskrevet julen og all dens vesen, og Benedict Cumberbatch er akkurat passe forsonlig i stemmen til at vi ikke helt klarer å tro på at Grinchen egentlig er spesielt slem.
Dette er med andre ord en film som serverer et allerede lettfattelig budskap med teskjeer. Den byr på mye slapstick-humor og barnevennlig action, men i motsetning til en del andre animasjonsfilmer i samme stil, henvender den seg ikke så mye til sitt voksne publikum gjennom doble lag av betydning. I stedet konsentrerer den seg om å skape trygg, koselig og lettfattelig underholdning for de minste, med en tydelig moral i bunnen. Som sagt: Man kan bli til en grinch av mindre. Eller man kan omfavne kosen og de fine bildene og begynne å glede seg til jul.