En skadeskutt fiende

«Så min fiende ikke kan si: «Jeg har vunnet over ham», og mine motstandere ikke jubler når jeg vakler.» Salmene

For oss som synes det er lettere å beskrive motløsheten med metaforer enn med abstrakte begreper, er Salmenes bok et skattkammer. Bilder kan åpne opp der begreper lett lukker. Når Salmene omtaler «fiender» og «motstandere», er det ikke alltid billedlig å forstå. David og folket hans var stadig i krig. Fiendene er mennesker av kjøtt og blod. Likevel kan «fienden» vaere bilde på noe mer. Slik er det blitt lest og forstått gjennom historien. For meg ble den søvnløse tiden en fiende. Senere skriver jeg mer om de indre fiendtlige stemmene som kan maltraktere et sårbart sinn. Bibelens verdensbilde vitner også om en større fiende som ikke er laget av kjøtt og blod. Onde krefter søker allianse med det mørkeste i oss mennesker. «Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs», skriver Paulus til Timoteus. Motløsheten kommer et annet sted fra. Her må jeg trå varsomt så jeg ikke legger stein til byrden.

Jeg snakker ikke om demonbesettelse. Men depresjonen er som et forstørrelsesglass. Alt i verden som trekker i negativ retning, fremstår med en overlegen styrke. Fienden gir inntrykk av å ha overmakten. Det er løgn! Han brøler som et skadeskutt dyr, men er ikke Guds likeverdige motstander.

Guds godhet seiret på korset. Noen ganger må jeg gi fienden den påminnelsen: Jesus har