La­ere­ren som for­rykt ki­rurg

Stavanger Aftenblad - - FORSIDE - Jørg Ar­ne Jør­gen­sen Lek­tor og re­li­gions­his­to­ri­ker

GJESTEKOMMENTAR: Sist tok jeg opp en be­kym­ring for at livs­ver­de­nen blir in­va­dert av forsk­ning og tørr for­måls­ra­sjo­na­li­tet. At det­te er et re­elt pro­blem, ble ny­lig il­lust­rert i en skole­de­batt.

Øko­nomi­fes­ti­va­len Kåk­å­n­o­mics ar­ran­ger­te for noen uker si­den de­bat­ten «Bryr po­li­ti­ker­ne seg egent­lig om skole­forsk­ning?». Pa­ne­let be­stod av pro­fes­sor i sam­funns­øko­no­mi Ma­ri Re­ge, pro­fes­sor i pe­da­go­gisk psy­ko­lo­gi Si­grun Ertes­våg, tid­li­ge­re ut­dan­nings­mi­nis­ter Trond Gis­ke, og sist, men ikke minst, Kris­tin Cle­met, tid­li­ge­re ut­dan­nings­mi­nis­ter og på­dri­ver bak da­gens mål­styr­te la­ere­plan. In­gen hvem­som­helst alt­så.

Sel­ve te­ma­et gjor­de man seg kjapt fer­dig med, po­li­ti­ker­ne bryd­de seg så menn om skole­forsk­ning! Pro­ble­met, vis­te det seg, var i ste­det la­erer­ne som ikke holdt seg lø­pen­de opp­da­tert på skole­forsk­ning. Hvor­dan det skul­le la seg gjø­re i en over­fylt ar­beids­dag hvor man knapt rek­ker å hol­de seg opp­da­tert i egne fag, ble ikke klar­lagt. I ste­det fikk vi en på­min­nel­se fra en in­ge­ni­ør i sa­len, som pek­te på at få yr­kes­grup­per, ikke en gang hans egen, for­ven­tes å stu­de­re aka­de­misk forsk­ning i ar­beids­ti­den.

«Det som vir­ker»

Man snak­ket som van­lig om hvor vik­tig det var å fin­ne ut hva som «vir­ker», og i den sam­men­heng kom pa­ne­lets pe­da­gog fram til en meta­for for la­erer­gjer­nin­gen: «Sett at jeg har blind­tarms­be­ten­nel­se og går til en ki­rurg. Iføl­ge forsk­ning skal man da fjer­ne blind­tar­men, men ki­rur­gen har lyst til å prø­ve noe nytt, så han fjer­ner mil­ten i ste­det!» Så lo man høyt og opp­gitt, mens man god­tet seg over hvor tref­fen­de meta­fo­ren var. For så tå­pe­lig er det visst­nok i sko­len, der la­erer har den uhør­te fri­het selv å vel­ge opp­legg og inn­gang til stof­fet.

«La­ere­ren som for­rykt blind­tarms­ki­rurg» var først og fremst en elen­dig meta­for, og det er un­der­lig at de­batt­le­der Kjell Lars Ber­ge – som er re­to­rikk­pro­fes­sor – lot den pas­se­re. Når jeg som la­erer står over­for en klas­se med et par ti­talls uni­ke per­son­lig­he­ter, ulik bak­grunn, for­ut­set­nin­ger og dags­form, som skal opp­le­ve la­e­ring i et godt mil­jø og dan­nes og rus­tes for å mest­re li­vet, må jeg bru­ke hele meg. Hver time og klasse­si­tua­sjon er et ufor­ut­sig­bart og unikt møte mel­lom men­nes­ker, som jeg må or­kest­re­re ba­sert på er­fa­ring, naer­het til si­tua­sjo­nen og fin­ger­spiss­fø­lel­se er­ver­vet gjen­nom et yr­kes­liv. In­gen­ting av det­te lig­ner på fjer­ning av blind­tarm. Enda mind­re å fjer­ne mil­ten når pro­ble­met er blind­tar­men.

For en ned­la­ten­de meta­for!

Dess­uten – og det­te er vik­tig – én ting er hva som «vir­ker», men det kan ikke skil­les fra hva det vir­ker for. Til hvil­ket for­mål? Hva er det vi vil med sko­len? Suk­sess på snev­re, mål­ba­re test­re­sul­ta­ter? En en­ga­sje­ren­de sko­le som frem­mer la­ere­lyst og in­ter­es­se for ver­den? Det sa man knapt noe om. Man kan for ek­sem­pel ta en titt på sko­lens for­måls­pa­ra­graf, og se hvor mye i den som er mål­bart!

In­stru­men­tell tanke­gang

At våre mest sen­tra­le skole­po­li­ti­ke­re og -fors­ke­re i fullt al­vor bru­ker en slik meta­for på skole­hver­da­gen rø­per den in­stru­men­tel­le tanke­gan­gen som lig­ger til grunn for mye av skole­po­li­tik­ken. La oss ikke glem­me hva slik forsk­ning drei­er seg om. Å iden­ti­fi­se­re «det som vir­ker» be­tyr å kom­me fram til et sta­tis­tisk gjen­nom­snitt, løs­re­vet fra den in­di­vi­du­el­le elev og la­erer, og den spe­si­fik­ke mel­lom­men­nes­ke­li­ge kon­tekst. Jeg sier ikke at slik skole­forsk­ning er verdi­løs, og at man ikke skal lyt­te til den. Men her var pro­ble­met åpen­bart det mot­sat­te, pa­ne­let ned­vur­der­te til de gra­der la­erer­nes hand­son-kunn­skap. Man stil­te fle­re gan­ger spørs­mål ved la­erer­nes me­tode­fri­het, og snak­ket om hvor mye dumt som stod i med­lems­bla­det til lan­dets størs­te la­erer­or­ga­ni­sa­sjon. For å nev­ne noe.

Det­te hand­ler om en ba­lan­se mel­lom to ni­vå­er som ikke ute­luk­ker hver­and­re. Evi­dens­ba­sert skole­forsk­ning er det ge­ne­rel­le ni­vå­et, ba­sert på et sta­tis­tisk gjen­nom­snitt. Det var det­te ni­vå­et man for­holdt seg til i de­bat­ten. Men det ge­ne­rel­le lar seg ikke umid­del­bart over­fø­re til det spe­si­fik­ke. Det er fak­tisk ikke slik at al­le me­to­der fun­ge­rer med al­le la­ere­re. El­ler med al­le ele­ver, el­ler når som helst på da­gen. Vi la­ere­re vet at et opp­legg som har va­ert en suk­sess før, ikke nød­ven­dig­vis vir­ker i en ny klas­se. Da må man kas­te seg rundt og prø­ve noe nytt.

Om man først skal lage en meta­for, bør det sna­re­re va­ere la­ere­ren som kunst­ner. En som for­mid­ler noe ved hjelp av hele sin per­son­lig­het, med fin­stemt for­nem­mel­se for pub­li­kums re­ak­sjo­ner. Men da had­de man kan­skje fore­skre­vet forsk­ning på hvil­ken mu­sikk som «vir­ker», målt etter hvor man­ge som dan­set til hver sjan­ger, med kon­troll­grup­per og det hele. Da vil­le man kan­skje kon­klu­dert at danse­band­mu­sikk er det som «vir­ker», og al­le lan­dets ar­tis­ter, fra taf­fel­jazz­mu­si­ke­re til svart­me­tall­band vil­le bli satt til å spil­le danse­band­mu­sikk, sen­tral­styrt via stat­lig fore­skrev­ne note­ark.

Fag­per­son som føl­ger hver elev

Jeg vil fore­slå føl­gen­de forsk­nings­opp­sett som et al­ter­na­tiv til evi­dens­ba­sert skole­forsk­ning: En fag­per­son føl­ger hver klas­se over lang tid, med lø­pen­de naer­kon­takt med hver en­kelt elev. En slik per­son vil opp­ar­bei­de seg en so­lid kunn­skap… – stopp en hal! Den­ne fin­nes jo al­le­re­de! I al­le klasse­rom! La­ere­ren.

Jeg ma­ner til mer re­spekt for den tau­se, inn­for­ståt­te kunn­ska­pen som la­ere­ren sit­ter på. Her har vi et so­lid ut­gangs­punkt. Kan­skje kan mer tid og res­sur­ser til pe­da­go­gisk ar­beid og er­fa­rings­de­ling i la­erer­kol­le­gi­ene va­ere en vei å gå.

Jeg ma­ner til mer re­spekt for den tau­se, inn­for­ståt­te kunn­ska­pen.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.