Histo­ri­ens dyre­kjøp­te la­er­dom: Det ord­ner seg ikke all­tid av seg selv

Stavanger Aftenblad - - FORSIDE - Fare­ed Za­ka­ria Redaktør og for­fat­ter

GJESTEKOMMENTAR: En gang stol­te vi for mye på det uunn­gåe­li­ge. I ste­det fikk vi førs­te ver­dens­krig.

Når det kom­mer dår­li­ge ny­he­ter, har man­ge en tendens til å reg­ne med at det bare er en hump i vei­en, og at det vil ord­ne seg. Pre­si­dent Oba­ma var glad i å si­te­re Mar­tin Lut­her Kings på­min­nel­se om at «det mo­rals­ke uni­ver­sets bue er lang, men at den den bøy­er seg i ret­ning rett­fer­dig­het». Li­ke­vel, kan vi ta feil når vi at an­tar at det, på tross av noen til­bake­skritt her og der, ubønn­hør­lig går fram­over?

Søn­dag 11. no­vem­ber – i 11. time på den 11. da­gen i den 11. må­ne­den – skal vi min­nes av­slut­nin­gen av den størs­te og blo­digs­te kon­flik­ten ver­den noen­sin­ne har sett. Førs­te ver­dens­krig mar­ker­te et vende­punkt i men­nes­kets his­to­rie – slut­ten på fire sto­re euro­pe­is­ke im­pe­ri­er, star­ten på sov­je­tisk kom­mu­nis­me og USAs inn­tre­den i glo­bal makt­po­li­tikk. Men den vik­tigs­te in­tel­lek­tu­el­le ar­ven var kan­skje slut­ten på ide­en om at ver­den uunn­gåe­lig går fram­over.

Den sto­re il­lu­sjo­nen

I 1914, før kri­gen star­tet, lev­de folk i en ver­den som min­ner mye om vår i dag, med hef­tig øko­no­misk vekst, tek­no­lo­gis­ke re­vo­lu­sjo­ner og øken­de glo­ba­li­se­ring.

Det var en all­menn opp­fat­ning at uhel­di­ge tenden­ser i ti­den var mid­ler­ti­di­ge, og at de vil­le bli over­vun­net av fram­skrit­tets sta­di­ge marsj fram­over. I 1909 skrev Nor­man An­gell en bok som for­klar­te at krig mel­lom stor­mak­te­ne nå var blitt så kost­bart at krig var uten­ke­lig. «The Great Il­lu­sion» (den sto­re il­lu­sjo­nen) ble en in­ter­na­sjo­nal best­sel­ger, og An­gell ble en kjen­dis med kult­sta­tus – og han fikk se­ne­re No­bels freds­pris. Men bare få år etter at bo­ken ble ut­gitt, ble en ge­ne­ra­sjon av euro­pe­ere ut­slet­tet i kri­gens gru­som­het.

Kan vi ta like skrå­sik­kert feil i dag? Se­riø­se stats­menn me­ner det. I et ny­lig intervju for­kla­rer den frans­ke pre­si­den­ten Em­ma­nu­el Macron: «I et Euro­pa som er split­tet av frykt, na­sjo­na­lis­me og kon­se­kven­se­ne av den øko­no­mis­ke kri­sen, ser vi nes­ten sys­te­ma­tisk gjen­tatt alt som do­mi­ner­te Euro­pa mel­lom slut­ten av førs­te ver­dens­krig og det øko­no­mis­ke krak­ket i 1929.»

Og i en ta­le til Europa­par­la­men­tet tid­li­ge­re i år sa Macron: «Jeg øns­ker ikke å til­hø­re en ge­ne­ra­sjon av søvn­gjen­ge­re som har glemt sin egen for­tid.»

Histo­ri­ke­ren Chris­top­her Clark skri­ver i sin bok

«The Sle­epwalk­ers» (søvn­gjen­ger­ne) at stats­men­ne­ne av 1914 snub­let inn i en gru­vek­ken­de krig uten noen gang å inn­se di­men­sjo­ne­ne el­ler fa­re­ne ved sine iso­ler­te, trinn­vise be­slut­nin­ger – el­ler ikke-be­slut­nin­ger.

Der­for nøy­er Macron seg ikke bare med å snak­ke. Han har or­ga­ni­sert et freds­fo­rum i Pa­ris med mer enn 60 ver­dens­le­de­re, og med start søn­dag 11.11, for å for­sø­ke å be­kjem­pe fa­re­ne ved øken­de na­sjo­na­lis­me og svek­ket in­ter­na­sjo­nalt sam­ar­beid.

Uro­vek­ken­de pa­ral­lel­ler

Er dis­se fa­re­ne så re­el­le og på­tren­gen­de? Om du ser på ver­den i dag, min­ner den mer om 1930-tal­let enn 1920-tal­let. Øko­no­misk vekst og tek­no­lo­gisk ut­vik­ling ak­se­le­rer­te da, som nå. Vi ser også en bøl­ge av na­sjo­na­lis­me og sam­men­brudd i sam­ar­beid, som var kjenne­tegn for 1920-tal­let. Nye stor­mak­ter steg fram, som de gjør nå. De­mo­kra­ti­er var un­der press fra de­ma­go­ger, som i Ita­lia, der Mus­so­li­ni øde­la li­be­ra­le in­sti­tu­sjo­ner og etab­ler­te kon­troll. Og midt i det­te en vekst av po­pu­lis­me, ra­sis­me og anti­se­mit­tis­me som ble brukt til å split­te land og ute­luk­ke mi­no­ri­te­ter fra den «egent­li­ge na­sjo­nen». Så na­tur­lig­vis, på grunn av 1920-tal­let, fikk vi 1930-tal­let.

Da­gens tren­der hen­ger al­le sam­men. Øko­no­misk vekst, glo­ba­li­se­ring og tek­no­lo­gi har gitt opp­hav til nye makt­sent­re, både in­nen na­sjo­ner og i ver­den. Vi er i en tid med sto­re vin­ne­re og sto­re ta­pe­re. Tem­po­et i end­rin­ge­ne gjør folk engste­li­ge for at lan­de­ne og kul­tu­rene de­res end­rer seg – det­te skjer over hele ver­den. Og de fin­ner trøst i «ster­ke menn» som lo­ver å be­skyt­te dem.

Vi må ikke va­ere pas­si­ve

I sin bok «The Road to Un­free­dom» (vei­en til ufri­het) skil­ler histo­ri­ke­ren Ti­mot­hy Sny­der mel­lom det han kal­ler «det uunn­gåe­li­ges po­li­tikk» – den sorg­løse, op­ti­mis­tis­ke tro­en på at alt kom­mer til å gå bra – og «evig­he­tens po­li­tikk».

Den sis­te, delt av le­de­re som Vla­di­mir Putin, er det sy­net at in­gen­ting er uunn­gåe­lig, at ved hjelp av makt, kløkt, styr­ke og vil­je kan du end­re histo­ri­ens bue, og til og med snu den. Sny­der be­skri­ver hvor­dan Putin gjor­de nett­opp det i Ukrai­na. Han nek­tet å ak­sep­te­re at Ukrai­na uve­ger­lig vil­le gå sam­men med Ves­ten, og sat­te i verk en se­rie av til­tak som har re­vet Ukrai­na i bi­ter og fått lan­det inn i en til­syne­la­ten­de uen­de­lig in­tern kon­flikt.

Putin vin­ner kan­skje ikke. Bestre­bel­se­ne til folk som ham om å snu tid­li­ge­re ti­ders fram­gang, vin­ner kan­skje ikke fram. Men det vil kre­ves mer inn­sats fra de på den and­re si­den. Ting vil ikke bare ord­ne seg selv mens vi ser på. His­to­ri­en er ikke en Hol­ly­wood-film.

I 1909 skrev Nor­man An­gell en bok som for­klar­te at en krig mel­lom stor­mak­te­ne var blitt så kost­bart at krig var uten­ke­lig. Fem år se­ne­re star­ter førs­te ver­dens­krig.

com­ments@fare­ed­za­ka­ria.com Washing­ton Post Wri­ters Group ©

LUDOVIC MARIN, REUTERS/NTB SCANPIX

Frank­ri­kes pre­si­dent Em­ma­nu­el Macron ved mo­nu­men­tet i Ablain-Saint-Nazai­re over of­re­ne for førs­te ver­dens­krig. Søn­dag 11. no­vem­ber mar­ke­res av­slut­nin­gen av men­nes­ke­he­tens ver­ste krig, målt i an­tall drep­te og lem­les­te­de.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.