Universitetet mydlå det lokala og det globala
KRONIKK: Språget kan binda oss samen og stenga oss ude. Universitetet e både ein del av lokalsamfunnet og av internasjonale fagmiljøer. For å ver med i fellesskabet, må me bruga språg så e tepassa formålet.
Årsfesten på UiS va på engelsk i år. Det har vakt oppsikt i Aftenblad-spaltene. Tom Hetland meine UiS snur ryggen te regionen og skabe avstand te samfunnet rondt. Mangen e enige med an. Di kalle det jålete og unødvendigt å snakka engelsk på et norsk universitet. Andre peige på at mesten halvparten av di så fekk doktorgraden på årsfesten, va udenlandske, og di hadde med seg familie for å feira. Årsfesten samle både publikum fra lokalsamfunnet og UiS sine studentar og ansatte. Stadigt flerne i den sista gruppå snakke ikkje norsk. Det gjørr at det ikkje e heilt åbenbart ka språg som e best for å nå ud te publikummet.
Språg e’kje bare et redskab for kommunikasjon. Det udtrykke identitet og samhørighed. Adle i salen forstår engelsk, inkludert di norske. Di fleste kan fylla med når festen e på engelsk. Men for nordmenn e engelsk fremmedgjørande. Engelsk e’kje vårt språg, og dermed føle me avstand te nordmenn så snakke te oss på engelsk. Og universitetet oppleves gjerna fjernt nok fra før.
UiS sine oppgaver
Den same følelsen kan me ha øvefor siddisar så knode på østlandsk, sjøl om me forstår udmerka godt ka di seie. Med å bruga vår egen dialekt markere me at me e ein del av gruppå istedenfor å stilla oss udfor. Men det så binde samen, kan og stenga ude. Adle kan’kje lesa ein tekst på dialekt, og adle kan’kje forstå årsfesttaler på norsk. Sagen handle’kje bare om årsfesten, men og om ka språg UiS bruge i den dagliga driftå, te forskning, undervisning og formidling. Akkurat så andre universiteter, oppleve UiS konfliktar mydlå ulige oppgaver. Me ska teby uddanning, forska og bety någe for samfunnet. Adle tri e viktige oppgaver. Di kan bygga opp om kverandre, men di kjempe og om knappe ressursar.
UiS har og ulige språglige oppgaver. Me tebyr studieprogrammer på norsk, men tar og imod udvekslingsstudentar te studier på engelsk. Forskning e et aent eksempel. Me har et ansvar for å udvikla norsk fagspråg, någe så innebere å publisera forskning på norsk. Samtidigt ska me levera forskning på høgt internasjonalt nivå. På di fleste fagfelt e di beste tidsskriftå på engelsk, og det gjelde derfor å publisera der. Dette danne udgangspunkt for publiseringspoeng og for ansettelser og opprykk.
For å levera goe forskning og goe undervisning, trenge me flinke folk. Me får mangen goe søknader fra udlandet når me lyse ud stillingar. Derfor komme stadigt flerne av di ansatte fra udlandet. Det gjørr at me kan levera bere forskning og undervisning. Mangen lere norsk, men ein del bler midlertidigt ansatt i to-tri år og rekke aldri det. Dermed bler mulighedene for å publisera på norsk mindre, jaffal på korte sikt. Internt foregår og merr på engelsk, sjøl om norsk framdeles dominere. Når viktige møder og beskjedar på jobben e på norsk, stenges di så ikkje snakke språget, ude fra sentrale arenaer. Det e og et problem på UiS.
Publisering og formidling
Någen spørr om me ikkje bare kan glømma den internasjonale konkurransen og heller ble et godt universitet i Norge. Men på mangen områder foregår den faglige samtalen mest på engelsk. Eg har publisert forskning både på norsk og engelsk i ulige samenhenger. Min erfaring e at få lese det eg skrive på norsk, mens møje flerne lese, kommentere og bruge artiklane på engelsk. Fagmiljøet e lide i Norge, og forskning e så spesialisert at der e få mulige lesare.
Det holde imidlertid ikkje å publisera i smale tidsskrifter viss forskningen ska få betydning for samfunnet. Den nye kunnskaben må tas i brug. Då må me formidla an te di så trenge an, gjønå undervisning eller direkte kontakt med neringsliv, myndigheder eller samfunnet for øvrigt, som regel på norsk. Di fleste uddanningane på UiS e framdeles på norsk. Me samarbeide med norske bedriftar, organisasjonar, kommunar og departement. Me skrive kronikkar, holde foredrag og gjer intervjuer på norsk. Me formidle heller ikkje bare vår egen forskning. Universitetet kan ver ein goe lyttepost i den internasjonale forskningsfronten. Det gjer tegang te nye kunnskab og nye idear. Men det kreve at me e ein del av den faglige samtalen på våre felt. Ein viktige del av formidlingå e å gjørr kunnskaben tegjengelige for di så ikkje e spesialistar i faget. Begreber må øvesettas og forklaras. Dette gjer muligheder te å udvikla et norsk fagspråg. Te tider har eg foreslått norske begreber så får gjønåslag og erstatte fornorska versjoner av engelske ord. Det føles viktigt og meiningsfullt.
Flerne tankar i håvet på ein gang
UiS har et stort ansvar. Me ska bidra te udvikling av nye kunnskap for verden og udvikla norsk fagspråg gjønå forskning og formidling på norsk. I tillegg e me ein sentrale institusjon i regionen med et ansvar for å ivareta lokale kultur og lokalt språg. Me må ha mangen tankar i håvet på ein gang og ikkje la ein av oppgavene få dominera. Gjørr me jobben skikkeligt både når det gjelde forskning, uddanning og formidling, kan me bidra på mangen plan.
På di fleste fagfelt e di beste tidsskriftå på engelsk, og det gjelde derfor å publisera der.