Grunn til å vaere redd

GJESTEKOMMENTAR:

Vi har ikke svenske tilstander, vi er i ferd med å få amerikanske tilstander. Der presidenten hudfletter alle som er uenig med ham og knebler all motstand.

Dette er ikke min greie, har jeg tenkt de siste ukene og månedene. Noen andre, mange andre, skriver side opp og side ned om Listhaug, Per Sandberg, og bompengemotstanderne. Det er ikke min greie, jeg får heller skrive om kunst og sånn. Men det går ikke, for nå er jeg skikkelig forbanna og redd.

Skremmende og truende

Det er farlig, det som holder på å skje. Sammen med Listhaug og Frp, sammen med statsminister Solberg som vil hemmeligholde møter og prosesser i regjeringen, holder bompengefolket og kommentarfeltene på å ødelegge demokratiet. Ved systematisk å gå på siden av vårt demokratiske system, ved å mistenkeliggjøre pressen og politiske motstandere, nører politikeren Listhaug opp under politikerforakt og konspirasjonsteorier.

Varaordfører Borgli i Sandnes står skulder ved skulder med bompengemotstanderne og sabler ned systemet han er valgt gjennom, og politikerne han jobber sammen med, og heier fram en demonstrasjon som i beste fall er flau, – men hvis du ser ordentlig etter, er den både skremmende og truende.

Hvis man leser kommentarfeltene, er det fristende å latterliggjøre skribentene som ikke engang har fått med seg at det er nok med én k i nok, for at de ikke har skjønt det demokratiske systemet, men det er farligere enn som så: De tror i fullt, ramme alvor at de representerer folket. De tror de snakker på vegne av oss. På vegne av meg. Og sammen med Borgli, Listhaug og Sandberg, sammen med et rungende taust Høyre og Venstre og de i KrF som tror at det er kristnere å kjempe mot paragraf 2c i abortloven enn å ta et globalt ansvar for hele kloden, har de snart klart å demobilisere all motstand. Jeg har tidligere sitert den russiske museumsdirektøren og kuratoren Marat Guelan når han sier: «Først stanser de politikken, sånn at vi ikke har noen opposisjonspolitikk, så stanser de de frie mediene, så blir kunsten den siste frisonen.»

Målrettede angrep

Listhaug har lenge kritisert pressen for å vaere venstrevridd. Her i Stavanger lar ikke Høyres ordførerkandidat John Peter Hernes en sjanse gå i fra seg til å fortelle at Aftenbladet taler venstresidens sak. I kommentarfeltene driver Wedler og Borgli og frasier seg alt ansvar for rushtidsavgift, samtidig som Frp sitter med både makt og myndighet i regjering og i bystyret i Sandnes og Stavanger.

Sandberg skylder sitt fall på pressen, og Listhaug snakker på vegne av «folk flest» i sin nye bok, mens hun hudfletter forfattere, skuespillere og musikere.

Jeg er redd. Jeg er fryktelig redd, redd for at min stemme, skuespillernes stemme, forfatternes stemme, musikernes stemme, ikke skal bli hørt. Jeg er redd disse som velger å benytte seg av Facebook-oppdateringer med bilder av maskerte Al-Shabaab-krigere er de eneste som skal bli hørt når vi skal snakke om samfunnssikkerhet og regionalisering av politiet. Jeg er livredd for at det er de som stormer bystyresalen med megafon, som er de eneste som blir hørt når vi diskuterer samferdsel og miljø. Jeg er livredd for at min lille representant i bystyret og regjering skal bli marginalisert og miste sin, og dermed min, talerstol. Jeg er redd ingen vil stille til valg hvis de risikerer verbale trusler om voldtekt og bank på Facebook, eller at det å gå på bystyremøter oppleves så ubehagelig og truende at det ikke er verdt seine møtekvelder og krangler i heimen om hvem som skal gå på foreldremøtet denne gangen også. Jeg er redd fordi jeg er definert bort fra gruppa «folk flest».

Jeg er redd fordi vi ikke lenger er enige om spillereglene. Jeg er også en del av folket. Riktignok en bitte liten del av folket, men likevel en del av folket. Jeg ønsker at min mening skal bli representert i det politiske systemet, og jeg skal bøye meg for flertallet når jeg og mitt syn ikke når fram. Listhaug snakker stadig om svenske tilstander. Vi har ikke svenske tilstander, vi er i ferd med å få amerikanske tilstander. Der presidenten hudfletter alle som er uenig med ham og knebler all motstand.

Tåkelegging og utvanning

For alle disse tingene henger sammen. Det er en sammenheng mellom måten bompengemotstanderne argumenterer og demonstrerer på og at Frp later som om det ikke har noe med dem å gjøre mens de peker på «venstresiden». Det er en sammenheng mellom kommentarfeltene på Listhaugs famøse Facebookoppdatering om Ap og terrorisme, Ernas taushet og aggresjonen mot Ap og politikere. Det er en tåkelegging av beslutningene, og en utvanning av demokratiet, når Frp frasier seg ansvaret for bompengene og støtter ulovlige demonstrasjoner, som om Wedler, Borgli og Moi Nilsen ikke er politikere. Det er en sensur av den frie stemmen, av selve tegnet på et demokrati, når Listhaug på samme måte som Trump aereskjeller kunstnere og skuespillere.

Jeg er redd, redd for at vi til slutt har mistet den frie pressen, domstolene våre, demokratiske prosesser, åpenhet, pressefrihet, ytringsfrihet og til slutt den frie stemmen. Jeg er redd for at kunstnerne, musikerne, skuespillerne, forfatterne, folk, til forveksling lik folk flest – tjukke, tynne, kvinner, menn, mødre, fedre, tøffe, svake, redde, sinte, glade, fattige, rike – skal miste stemmen sin.