Sola og Sandnes er verst på jordvern

ROGALAND: Ingen kommuner i Rogaland har omdisponert mer dyrka mark enn Sola og Sandnes de siste 12 årene. Det har skjedd til tross for flere klare nasjonale føringer om jordvern.

«Jordvernversting» og «dårligst i klassen» har gått igjen i beskrivelser. Spesielt har Sandnes sin håndtering av matjorda i kommunen vaert kritisert.

I perioden 2006–2017 gikk det med totalt 2355 dekar jordbruksjord i Sandnes. Det tilsvarer arealet til 1355 fullskala fotballbaner. Sola kommune omdisponerte enda mer, totalt 2735 dekar, tilsvarende 1550 fotballbaner.

Mange advarsler er blitt gitt fra verneinteresser og mange tiltak blitt prøvd for å begrense utbyggingen av matjord i Sandnes.

I dag har bystyret i Sandnes igjen en sak på bordet om jordvern.

– Det spesielle med Sandnes er at kommunen har alternativ til å bygge på matjord. Likevel velger de år etter år å omdisponere mer av den verdifulle matjorda. Det er en ubotelig skade, sier leder av Jordvernforeningen i Rogaland, Olaf Gjedrem.

Lovte bedring

Så sent som i 2015 ble ordfører Stanley Wirak i Sandnes intervjuet av medlemsblad for Norges Bondelag, Bondevennen: «Nå er det slutt». «Vi skal bygge i fjellene, på uproduktiv mark», uttalte Sandnes-ordføreren i bladet.

Uttalelsene kom etter at Sandnes for 2014 toppet lista over jordvernverstinger i landet. 634 dekar dyrket mark gikk med det året. Samme år og året etter omdisponerte Sandnes ytterligere 286 dekar matjord.

Wirak sier til Aftenbladet at det dreier seg om eldre kommuneplaner som la opp til store utbyggingsarealer. Han viser til at en ikke ubetydelig andel av reguleringsplanene de siste ti årene kan forklares ut fra dette.

–Men har ikke kommunene selvstyre? Dere politikere kan snu?

– Vi har stoppet nå. I kommuneplanen for 2015 valgte vi å tilbakeføre et planlagt utbyggingsområde på Austrått på 110 dekar jordbruksareal som ble frigitt til byggeområde av departementet. Området ble lagt tilbake som LNF (Landbruk, natur og friluftsliv, red.anm.) av Sandnes kommune, svarer Stanley Wirak.

Mye er prøvd

Aftenbladet har gått gjennom historikken de siste årene. Vi har sett på hvilke føringer og tiltak, både nasjonalt, regionalt og lokalt, som er kommet for å verne om matjorden i Rogaland. Saerlig har de nasjonale føringene vaert tydelige og mange, det har heller ikke manglet på høringsuttalelser eller kritiske advarsler fra Naturvernforbundet, jordvernallianser og bondelag.

Allerede i 2005, i statsbudsjettet, satte regjeringen som mål at den årlige omdisponeringen av dyrket jord skulle vaere over 6000 dekar på landsbasis. Matfylket Rogaland svarte med alene å omdisponere en tredel av dette året etter. 250 dekar sto Sandnes og Sola for.

Fem år senere, i 2010, vedtok fylkestinget fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jaeren. For å verne om fruktbare jordbruksområder ble det tegnet en langsiktig grense for landbruk fra Randaberg i nord til Hå i sør. De langstrakte jordbruksområdene mot Sandnes øst, Lifjell og Riska er på østsiden av denne grensen og dermed ikke omfattet av dette vernegrepet.

Som et regionalt plangrep ble det vedtatt at Sandnes øst skulle bli et langsiktig utbyggingsområde. De to påfølgende årene forsvant ytterligere 1600 dekar matjord i Rogaland.

I 2011 vedtok regjeringen en kongelig resolusjon om nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging, spesielt blir det lagt vekt på hvor viktig planleggingsoppgave det er å ta vare på matjorda.

Etter denne presiseringen gikk omdisponeringen markant ned i matfylket Rogaland. Unntaket var Sandnes. Her ble nye 138 dekar omdisponert i 2012.

Verst i 2014

Året etter, i 2013, ble fylkesdelplanen erstattet av regionalplan for Jaeren. Planen inneholder retningslinjer om sterkere styring og vern av regionens landbruksog grøntområder. Nå skulle det stilles krav om at det i kommuneplaner skulle innarbeides retningslinjer for forvaltning av landbruksområder.

I 2014 nådde omdisponeringen i Sandnes sitt høyeste nivå, totalt 634 dekar dyrket jord. Siden har pilen pekt nedover, og i fjor ble den null dekar. Men nye diskusjoner kommer med forslag om å omdisponere og bygge ned 700 dekar i tillegg til 2410 som allerede ligger inne i kommuneplanen.

I 2014 nådde omdisponeringen i Sandnes sitt høyeste nivå, totalt 634 dekar dyrket jord.

Bonde Gunn Marit Svihus er engasjert i landbrukspolitikken i Sandnes og mener nydyrking ikke nødvendigvis kan regnes som god erstatning for gammel matjord som fortsatt bygges ned i stort omfang i kommunen.