– Jordbruksjord i Sandnes er angrepet fra alle kanter

SANDNES: Bonde Gunn Marit Svihus har i årevis sett hvordan utbygging i Sandnes spiser av god matjord.

På Svihus i Søredalen i Sandnes driver Gunn Marit Svihus familiegården på over 1000 dekar. Her har det vaert gårdsdrift i mange generasjoner.

Gunn Marit Svihus er engasjert i landbrukspolitikken i Sandnes. Hun var leder for Sandnes bondelag i perioden 2010–2011. I styret var jordvern en gjenganger.

Har advart

– Jeg husker vi mottok utallige skriv og store blokker fra kommunen. Hvor mange merknader og advarsler vi kom med for å verne dyrka mark, aner jeg ikke. Men det var et stadig tilbakevendende tema, sier Svihus.

Og hun har langt flere eksempler på at de ikke ble hørt enn at de fikk medhold.

– Gi dyrket mark vernestatus

– Fortsatt er god jordbruksjord i Sandnes under angrep fra alle kanter. Politikerne er raske med å fremsnakke politikken og at de nå har ei «langsiktig grense for landbruk» i vest, men eksempler fra nyere tid har vist at heller ikke den er absolutt. Nå kommer Sandnesmarkå opp igjen. Bønder langs denne aksen går en usikker fremtid i møte. Alt tyder på at det i LNF-områder er F-en (friluft, red.anm.) som vil vinne fram, sier Svihus.

– Politikerne gjemmer seg gjerne bak at de i tilsvarende perioder har åpnet for nydyrking. Alle vi som driver med dette, vet at det er ikke bare å flytte gammel kulturjord til nye steder for så å så i. Det tar tid, sier Svihus.

Hennes forslag er å utfordre vernestatusen som knauser, busker og kratt har.

– Dyrka mark er den eneste biotopen (stedet der et spesielt samfunn av arter finnes, red. anm.) som ikke har vernestatus. Busker og kratt kan ha vernestatus. Det finnes eksempler på at en langs allerede etablerte veistrekk velger å legge sykkelstier på dyrka mark i stedet for å benytte strekk der en har vernede busker og kratt. Forstå det den som kan, sier Svihus.