Stanley Wirak: – Nei, dyrket mark i Sandnes er ikke lenger under angrep
Ordfører Stanley Wirak (Ap) mener statistikken over nedbygging av landbruksjord ikke yter Sandnes kommune rettferdighet.
– I realiteten er det meste av Sandnes kommune sine arealer beiteområder. Da er vi inne på hva som er definert som landbruksjord. Vi mener Kostra (Statstisk sentralbyrå, red.anm.) bommer. Slik de har lagt opp målemetodene sine, er Sandnes nødt til å tape. En bør skille effektivt mellom utmark og fulldyrka jord, sier Wirak. Han mener Sandnes ikke kan karakteriseres som jordvernversting.
– Ofte får en høre at det er på grunn av befolkningsøkningen at Sandnes har forbrukt matjord. Har det vaert greit å skylde på?
– Kanskje historisk, men ikke nå lenger. Vår strategi nå er at vi skal ikke bruke fulldyrket mark mer enn det som alt ligger i planene, sier Wirak.
–Har Sandnes et system at grunneiere/utbyggere må vurdere om de kan «bygge på fjell» før mer dyrka mark tas?
– Vi er ikke i mål, men vi blir bedre og bedre.
– I dagens kommuneplan legges det opp til å omregulere ytterligere 2410 dekar dyrket mark?
– Mye er Sandnes øst. Da må vi se tilbake på hvorfor Sandnes øst skulle bygges ut. Alle var klar over at det vil gå med matjord, men det var enstemmighet i regionen om å gjøre det nettopp for å spare matjord innenfor de viktigste jordbruksområdene i regionen, sier Wirak og minner om at planen ble godkjent av regjeringen.
Om de ytterligere 700 dekarene Sandnes vil omdisponere, viser Wirak til at en del av dette dreier seg om Skjørestad, mellom Vatne og Sviland.
– Området tilbakeføres til LNF med jordbruksareal av bedre kvalitet, sier Wirak. Han mener kritikken fra jordvernforeningen er uberettiget, og oppfordrer dem til å sette seg inn i detaljene.