Selvsnakk og bønn

(Salmene 42, 2)

Snakker du med deg selv? Det har sunne og oppegående mennesker gjort til alle tider. Folk har også snakket med Gud til alle tider. I stillhet. Lavmaelt. Mumlende. Ropende. Syngende. Jublende. Gråtkvalte.

I Salmenes bok i Det gamle testamentet finnes vakre eksempler på selvsnakk og bønn i sømløs forening. Salme 42 blir vår følgesvenn denne uka. I begynnelsen møter vi et menneske som snakker med Gud om seg selv, av og til i tredje person som «min sjel», andre ganger som «jeg». Men her er ingen personlighetsforstyrrelse. Dette mennesket har en sunn selvbevissthet. Jeg er nysgjerrig på denne vekslingen mellom et jeg som i det ene øyeblikket snakker med Gud om sin «sjel», og som i det neste snakker direkte til sin «sjel», med Gud som lyttende tredjepart. (Vers 6 og vers 12).

Kognitiv terapi er en populaer behandlingsform, blant annet i møte med depresjon. Enkelt sagt handler det om å bli mer bevisst på den indre samtalen vi mennesker kontinuerlig har med oss selv. Ved å se oss selv «utenfra» og bringe inn andre perspektiver, kan vi bryte med usunne og til dels usanne tankemønstre. En slik indre dialog kan åpne for mer av virkeligheten enn den vi ser når vi bare går på autopilot.

Salme 42 modellerer en samtale med oss selv og Gud der vi både lytter innover og oppover, og våger å snakke aerlig både til oss selv og til Gud. Det vil jeg gjerne snakke mer om.