Oljeskroting kan koste 230 milliarder fram mot 2025
NORDSJØEN: I Norge setter staten både miljøkravene og vil bruke minst mulig penger på oljeopphoggingen. – Bukken som passer havresekken, mener Bellona-leder Fredric Hauge.
– Husk på at staten tar 78 prosent av opphoggingskostnadene. Vi har nesten ikke sett en så stor «bukken og havresekkenproblematikk» i offentlig forvaltning noensinne. Både politisk og i forvaltningen er det veldig liten vilje til å pålegge denne bransjen standarder. Myndighetene godtar lett billige løsninger dersom de sparer noen milliarder. Dette er av en slik karakter at vi nå kommer til å undersøke denne virksomheten naermere, sier Bellona-sjef Frederic Hauge til Aftenbladet.
Denne virksomheten naermerer seg Stavanger, Stena Recycling har fått tillatelse til å utvide aktiviteten sin i Mekjarvik i Randaberg betydelig de neste årene.
Over 200 milliarder kroner Det finnes ulike, usikre anslag når det gjelder opphoggingskostnader for oljeinstallasjoner fra Nordsjøen de neste årene. I den foreløpig sist oppdaterte rapporten som Oljedirektoratet har fått utarbeidet fra Dr. Techn. Olav Olsen AS, anslås det at fra norsk side i Nordsjøen vil det vaere et marked på rundt 50 milliarder kroner fram mot 2025.
Mens det fra britisk side vil vaere et langt større marked, grunnet at langt flere oljeinnretninger har gjort sin svanesang. Her antas det at disponeringskostnader på vel 170 milliarder kroner.
De neste 30–40 årene er det rundt 550 installasjoner fra norsk sokkel som skal hogges opp. For landene rundt Nordsjøen er det tidligere anslått at over 200 plattformer blir helt eller delvis fjernet i perioden 2017 og 2025.
Opphoggingsmarkedet er ventet å vokse mye de neste tiårene. Med på slepet av oljeinstallasjoner til norske anlegg følger giftige stoffer som kvikksølv, arsen, sink, kadmium og PCB for å nevne noen.
Risiko for miljøkriminalitet Hauge mener at det er all grunn til å evaluere hvordan den offentlige forvaltningen har håndtert denne virksomheten, for å se om praksisen som er brukt i Vats undergraver norsk miljøforvaltning.
– Miljødirektoratet hevder på sin side at vilkårene i tillatelsene er strenge?
–Likevel ser vi at vilkårene ikke er strenge nok. Vi har fått inn utrolig mye informasjon om denne bransjen i det siste som vi nå undersøker, og vi ser klare eksempler på avfallstrømmer som går feil vei og som ikke kan spores. Dette er et område hvor det er betydelige muligheter for grov miljøkriminalitet i årene framover, og vi bør også se hvordan Norge håndterer denne typen avfall opp mot EU-direktivene, sier Hauge.
– Offentlig fortielse
– Hvordan vurderer du Miljødirektoratets rolle oppi det hele?
– Jeg ser ikke de har kommet med noen realitetsorientering hvor stort dette kommer til å bli. I tillegg til selve opphoggingen, er vi også bekymret for kostnadsbesparinger på tetting av gamle brønner og slike ting. Verken denne eller forrige regjering har tatt dette problemet seriøst.
Bellona mener det er grunn til å stille spørsmål om oljeselskapene har oversikt over hvilke farlige stoffer som finnes om bord i oljeinstallasjonene. Hauge presiserer at interessant industri kan bygges innenfor denne sektoren, men han ser ingen drivere fra myndighetenes side for å gjøre dette eller noen plan for å håndtere den store mengden avfall som kommer fra oljeindustrien de neste årene.
Han mener også det bør bli sett på en alternativ bruk av betongsplattformer for å øke verdien av disse når oljeproduksjonen er over.
– Hvis dette fortsetter på samme måte som i dag, får vi «beaching» (opphogging på strendene, red.anm.) av norske oljeplattformer i Norge slik vi kjenner det fra Asia. Det finnes i dag ingen overordnet plan for hvordan denne virksomheten skal håndteres, sier Hauge.
– En stortingsmelding burde vaert laget om dette, men i stedet opplever vi at politikerne blir veldig opptatte av skotuppene sine når vi tar opp denne problematikken. Dette er en form for offentlig fortielse av et kjempeproblem som kommer sterkere og sterkere de naermeste årene.
Politikerne blir veldig opptatte av skotuppene sine når vi tar opp denne problematikken.
Frederic Hauge, Bellona