Ekspert mener det er fare for utslipp av kvikksølv ved opphogging av gamle oljeplattformer
STAVANGER: Ved Vatsfjorden er det avdekket utslipp av flere kilo kvikksølv til omgivelsene. Professor Ketil Haarstad er ikke i tvil om at utslippene stammer fra opphogging av oljeplattformer.
Aftenbladet skrev tidligere i uken . Det kan bli hektisk aktivitet i den «grønne landsbyen» Randaberg de neste årene når gamle oljeinstallasjoner inntar kaiene på Mekjarvik.
I dokumentarfilmen «Oljeeventyrets gravplass», som tar opp forurensningsproblematikken i Vats knyttet til plattformskroting, dokumenterer professor Ketil Haarstad, som har gjennomført jordprøver i området rundt der hvor opphoggingen skjer, at forurensningsfaren via luft er til stede i denne bransjen.
Haarstad er en av Norges fremste eksperter på forurensning i grunnen.
Kilovis av kvikksølv
I 2014 var professoren ansvarlig for en rapport fra Bioforsk, dagens Nibio, som avdekket store uønskede utslipp fra via luft til omgivelsene.
I 2014 bekreftet to undersøkelser av jordprøver tatt av Bioforsk, fra et 49 dekar stort område, stort nedfall av kvikksølv, arsen og sink. Første undersøkelse var i mai 2014. Prøvene viste 2,9 kilo kvikksølv, 23 kilo arsen og 353 kilo sink. Den andre ble utført i juli 2014 der antall målepunkter ble økt og målt i forskjellig dybde.
Denne undersøkelsen viste 1,3 kilo kvikksølv og 31 kilo arsen. Bioforsk la også til at det var usikkerhet knyttet til hvor mye som var vasket bort og ut i sjø som følge av nedbør.
Da Aftenbladet omtalte rapporten høsten 2014, kom det fram at Miljødirektoratet lente seg på tall fra Niva, norsk institutt for vannforskning, som bedriften AF Offshore Decom rekvirerte til å ta prøver. Disse viste langt lavere verdier, jorda var naermest upåvirket av kvikksølv. Bedriften har ikke utslippstillatelse av kvikksølv til luft.
Senere slo NTNU-professor Eiliv Steinnes, som har hatt ansvaret for de nasjonale moseprøvene siden 1977, fast at Niva hadde begått metodefeil i innhentingen av moseprøver, hvor bare siste års tilvekst var blitt analysert og ikke siste tre år som er vanlig med moseprøver.
Steinnes påpekte at i områdene naermest bedriften skjer det en luftforurensing som spores i mose som er fem til ti ganger høyere enn normalnivået.
På spørsmål om Miljødirektoratet innrømmer at kvikksølvet som er funnet rundt basen, stammer fra opphoggingsaktiviteten, svarer seksjonsleder Ragnhild Orvik i Miljødirektoratet slik i dokumentarfilmen «Oljeeventyrets gravplass»:
–Det kan jeg dessverre ikke svare på.
– Kommer fra anlegget
Hun sier i filmen at slik Miljødirektoratet ser det, er rapporten fra Bioforsk beheftet med metodiske svakheter.
Professor Haarstad er imidlertid klar på sin side:
–I henhold til isotopanalyser er utslippskilden virksomhet knyttet til utvinning av olje i Nordsjøen. Det står fast i rapporten at dette er det mest sannsynlige, understreker Haarstad i dokumentaren.
Miljødirektoratet har verken overfor Aftenbladet eller Haarstad selv begrunnet hva disse såkalte «metodiske svakhetene» i rapporter dreier seg om.
– Jeg oppfatter dette som litt amatørmessig av Miljødirektoratet. Jeg tror ikke de har egne ansatte som kan vurdere slike ting selv. De burde kontaktet en uavhengig fagperson for et faglig synspunkt dersom det var noe de lurte på. Å bare si at de ikke liker resultatet fra prøvene, framstår veldig merkelig fra en offentlig myndighet, sier Haarstad til Aftenbladet.
Haarstad sier han er trygg på at rapporten gir et riktig bilde av forurensningsituasjonen i Vats.
–Vi har med høy sannsynlighet fastslått at kvikksølvet i grunnen kommer fra anlegget, understreker Haarstad.
Det er først og fremst ved skjaerebrenning at det skjer utslipp av uønskede stoffer til luft og som faller ned i jordsmonnet i naermiljøet.
– De stoffene som måtte finnes i materialet som skjaerebrennes vil kunne frigis til atmosfaeren og omgivelsene, påpeker Anders Goksøyr, professor i biovitenskap ved Universitetet i Bergen.
Goksøyr understreker at kvikksølv ikke ønskes i naeringskjeden.
– Kvikksølv er et av de farligste tungmetallene vi har. Det omdannes til metylkvikksølv som er et av de farlige stoffene vi kjenner og som har påvirkning på nervesystemet, utvikling og mange uønskede effekter, uttaler Goksøyr i dokumentarfilmen.
Tilsyn først neste år
I dokumentarfilmen kommer det også fram at opphoggerbedriften AF Offshore Decom kjørte flere lastebillass som inneholdt totalt 1300 tonn farlig avfall til den kommunale søppelfyllingen Toraneset.
Prøver som ble tatt viste innhold av en rekke uønskede stoffer, blant dem kvikksølv.
I dokumentarfilmen uttaler Marit Sundvik Bendixen, assisterende miljøvernsjef hos Fylkesmannen i Rogaland, at fylkesmannen skal føre tilsyn med det lokale avfallsdeponiet Toraneset hvor dokumentarfilmen avdekker at AF Offshore Decom dumpet farlig avfall på en ordinaere søppelfylling.
Overfor Aftenbladet sier Sundvik Bendixen nå at dette tilsynet skal skje i 2019.
AF Offshore Decom på sin side kommer med et skriftlig svar i dokumentarfilmen og uttaler at da bedriften ble klar over at avfallet ikke kunne leveres på Toraneset, ble dette levert til et annet mottak.
Til Aftenbladet utdyper AF Offshore Decom følgende i en epost:
«Ifølge deponiforskriften kan farlig avfall av denne type (oppsop), leveres på deponi for ordinaert avfall etter godkjent utlekkingstest. Utlekkingstesten viste at avfallet kunne leveres på ordinaert deponi med de nødvendige tillatelsene. Da AF Offshore Decom ble gjort oppmerksomme på at deponiet på Toraneset har en tillatelse som er strengere enn standard, valgte AF å levere denne type avfall til et annet ordinaert deponi (med ordinaer tillatelse).»