Kielland-arkivene må åpnes

LEDER: Kanskje får vi aldri vite den fulle sannheten om Alexander L. Kielland-havariet i 1980, men det er uansett viktig å få alt på bordet.

123 mennesker omkom den skjebnesvangre marskvelden. 89 overlevde. En norsk granskingskommisjon har levert en utredning, en fransk granskningsrapport foreligger og endeløse teorier og vitnebeskrivelser gjør at det fortsatt er stor usikkerhet om hendelsesforløpet. Pårørende, overlevende og store deler av norsk offentlighet lever med en uro rundt dette. En uro vi også kjenner igjen fra andre nasjonale traumer.

Den viktigste måten å dempe spekulasjoner på, er full åpenhet rundt all dokumentasjon. Det er dette som er hovedgrunnen til at de to stortingsrepresentantene fra Rogaland, Hege Haukeland Liadal (Ap) og Solfrid Lerbrekk (SV), har fremmet spørsmål til justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) om det ikke er på tide å tilgjengeliggjøre de offentlige lagrede arkivene knyttet til katastrofen.

Med en 60-års klausulering ligger arkivene og underlagsrapportene til granskningskommisjonen i Riksarkivets hyller. Det er en viss adgang til arkivene for forskningsformål, men i det store og hele vil både det norske arkivmaterialet og den franske granskningsrapporten forbli klausulert.

Det er noe skjematisk og uengasjert over statsrådens svar til de to stortingsrepresentantene. Naermest på autopilot henviser han til lovgivning og saksbehandlingsprosedyrer, uten å ta innover seg hvilken byrde dette er for hele det norske samfunnet.

Sannsynligvis må Arkivverket gjøre noen vurderinger, blant annet av personvernhensyn, før en endelig beslutning tas. Kanskje kan det også vaere lurt å samarbeide med fagmiljøer ved Oljemuseet og Universitetet i Stavanger. Utover dette, hadde det hadde ikke skadet om regjeringen hadde lest situasjonen litt bedre. Wara kunne vaert betydelig mer offensiv i sine svar og oppfordret rette myndigheter til å finne løsninger som innebaerer noe annet enn å lagre papirene i over 20 år til.

Aftenbladet har de siste årene presentert en rekke nye funn og teorier rundt den katastrofale hendelsen før påske 1980. I tillegg har forskere og interessegrupper arbeidet etter egne spor. Teorier og diskusjoner er like levende nå som for 38 år siden. Noe endelig svar, som alle er enige i, får vi neppe. Men at mest mulig av tilgjengelig materiale gjøres tilgjengelig for flest mulig, fortest mulig, er noe regjeringen både burde interessere seg mer for og ta større ansvar for.

JON INGEMUNDSEN Stortingsrepresentant Solfrid Lerbrekk (SV) fikk ikke svaret hun burde fått da hun bad justisministeren åpne arkivene etter Alexander L. Kielland-katastrofen.