Tiden går, tv består

DRØSET: Utviklingen innen sakte-tv går raskt.

Flere hundre tusen nordmenn bruker ettermiddager og kvelder på å se på to menn som spiller brettspill i London. Spillerne kan gjerne bruke 20-30 minutter på å bestemme seg for hvilken brikke de skal sette hvor.

Nå er ikke sakte-tv noe nytt her til lands. Vi vet at nordmenn elsker at det skjer lite på tv-skjermen.

Men det var først da NRK begynte å filme togturer og båturer sekund for sekund og kalte det minutt for minutt, at vi forsto hvor stort det egentlig var. Nordmenn har hatt en ganske stor interesse for sakte-tv også før dette, men da har vi kalt det for noe annet, som for eksempel

Skavlan eller kvinnefotball.

Vi vet ennå ikke hvor grensen går for hvor sakte tv som kan serveres det norske folk. Kanskje har vi bare sett begynnelsen. Her er noen konsepter som tv-bransjen diskuterer allerede i dag:

Gode, gamle appelsinleken. Se folk på tv som lar en appelsin vandre fra hals til hals i to uker. Spenningsmomenter: Mister noen appelsinen? Kan noe tolkes seksuelt?

Sykkelrittet Tour des Fjords med plomberte elsykler med en maksfart på 10 kilometer i timen. Spenningsmomenter:

Hvem ryker ut først med sittesår? Hvem sovner bak styret? Hva gjør rekkeviddeangst med humøret?

Avislesing. Vi har allerede hatt en tv-serie som handler om ekte folk som sitter og ser på tv. Så hvorfor ikke lage en serie med ekte folk som leser papiraviser? Spenningsmomenter: Hvor lang tid tar det å lese alle ordene i en avis, og hvor mange av de ordene kan ekte folk huske?

Sakte-tv-sakte-tv. Et program over to uker, sekund for minutt, der vi følger en eneste person, som skal vaere ekte, som over to uker sitter og ser på programmet som blir laget om seg selv. Vedkommende vil dermed se seg selv live, samtidig som alle andre. Kan bli spennende på et svaert lavt og interessant nivå.

Kanskje har vi bare sett begynnelsen.