Norge mottar langt faerre adoptivbarn

En tre år gammel gutt mottar begeistret applaus på legekontoret hos adopsjonsbyrået Holt i Seoul. Her blir han hver måned sjekket av barnelege Mock Ryeon Kim. Han er en av mange smårollinger som snart skal sendes ut i verden som adoptert.

Så langt har Norge mottatt 6500 barn fra Sør-Korea, men det årlige antallet er nå beskjedent sammenlignet med toppårene på 1980-tallet. I fjor mottok Norge 21 barn fra Sør-Korea. Også fra andre land er trenden nedadgående.

I perioden 1986 til 2007 kom det årlig mellom 795 og 400 adoptivbarn fra utlandet. De siste årene har antallet ligget på litt over 100 barn.

– Hovedårsaken er bedre sosialsystem i giverlandene. Landene kan dermed ta seg av flere av sine egne barn. Dette er i tråd med Haagkonvensjonen, som sier at man skal forsøke å gi barn omsorg i landet det er født, sier Wenche Mobråten, avdelingsdirektør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Lang ventetid

– Nedgangen kan også forklares til dels med at ventetiden for å adoptere er lang. Samtidig mener vi ventetiden gir oss en bekreftelse på at giverlandene bruker tid på å finne riktig familie, sier Mobråten, og legger til at en stor del av barna som adopteres til Norge i dag, har spesielle behov.

«Spesielle behov» betyr ikke nødvendigvis medisinske utfordringer. For eksempel havner barn som er relativt store i denne kategorien, fordi det krever mer av foreldrene. Også barn med mindre misdannelser, som leppe- og gane-spalte, eller andre mindre fysisk skavanker, kategoriseres som barn med spesielle behov.

Mange adoptivbarna har også hatt belastende oppvekstbetingelser, de har vokst opp på gata, flyttet mye rundt og hatt flere tilfeldige omsorgspersoner. Noe som vil kunne påvirke barnets utvikling, samt krever mer av adoptivforeldrene.

I tillegg til at faerre barn blir adoptert, kan lave adopsjonstall også forklares med at flere norske kvinner får egne barn nå enn før, eksempelvis ved hjelp av prøverørsbehandling.

Faerre barn fra Sør-Korea Historisk sett har de fleste utenlandsadopterte til Norge kommet fra Sør-Korea. Landet dominerte i flere tiår adopsjon både i norsk og internasjonal sammenheng. Sør-Korea har sendt ut om lag 200.000 barn siden midten av 1950-tallet. Av disse har 6500 fått nye familier i Norge.

Men også fra Sør-Korea kommer det nå langt faerre barn.

De siste årene er det blitt adoptert flest barn til Norge fra Columbia. I fjor kom 28 columbiske barn, mot 21 fra Sør-Korea.

Antall adopterte fra Sør-Korea til Norge: y Fra 1969 til 1978: 2077

(ingen registreringer per år)

y 1980 (antall per år): y 1985: y 1990: y 1995: y 2000: y 2005: y 2010: y 2015:

y 2016: y 2017:

165 245 113 125 136 82 47 8

25 21

Haagkonvensjonen om internasjonal adopsjon trådte i kraft for Norge 1. januar 1998. Den har som formål å sikre at internasjonale adopsjoner skjer i betryggende former, til barnets beste og for å forhindre bortføring.

En forsikring

Wenche Mobråten i Bufdir sier Norge forsøker å samarbeide med land som har forpliktet seg til Haagkonvensjonen. Utenlandsadopsjon skal iverksettes etter at innenlandsadopsjon er forsøkt. Dette påvirker antallet barn tilgjengelig for adopsjon.

– Konvensjonen er en forsikring om at barnet er frigitt frivillig og forsvarlig etter foreldrenes ønske. Forordningene er innført for å sikre at barn ikke blir kjøpt.

Konvensjonen legger opp til at ansvaret for internasjonale adopsjoner skal deles mellom opprinnelsesland og mottakerland. Barnets fødeland har ansvaret for at nødvendig samtykke er gitt. Mottakerlandet er ansvarlig for at adoptivsøkerne kan godkjennes som adoptivforeldre, og at de har fått tilfredsstillende rådgivning.

– Hvordan følges adoptivbarn opp etter at de har kommet til Norge?

–Praksis har vaert at foreldre skal benytte seg av det vanlige helsetilbudet, altså helsestasjon og fastlege. Nå kommer det imidlertid flere barn med spesielle behov, og det utredes om det skal etableres etter-adopsjonstjeneste, men dette er ikke vedtatt, sier Mobråten.

Norge lå på topp når det gjaldt antall internasjonale adopsjoner målt i forhold til befolkningsmengde hvert år fra 1998 til 2007.

En norsk offentlig utredning fra 2009 konkluderte blant annet med at barnets beste skal vaere styrende, at internasjonal adopsjon er klart ønskelig, og i det store og hele til det beste for barn.

Fra og med 1. juli år gjelder en ny adopsjonslov i Norge. Den klargjør blant annet retten til opplysninger og innsyn i adopsjonssaken.

STAVANGER/SEOUL: I toppåret 1998 fikk 795 utenlandske barn nye familier i Norge. I fjor ble det gjennomført 127 utenlandsadopsjoner.

Tre aktører i Norge

Private selskap er godkjente som adopsjonsformidlere i Norge: y Adopsjonsforum: Bolivia, Chile, Colombia, Etiopia, Filippinene, India, Kina, Madagaskar, Mali, Peru, Polen, Sri Lanka, Vietnam. (49 barn i 2017) (9478 barn siden 1972) y Verdens Barn:India, Kina, Sør-Afrika, Sør-Korea, Thailand. (44 barn i 2017)(9104 siden 1969) y Inoradopt: Bulgaria, Burkina

Faso, Kina, Taiwan, Ungarn.