Stanset adopsjon under OL i Sør-Korea

SEOUL: For å hindre negativ oppmerksomhet under OL i Seoul, ble all adopsjon ut av landet stanset.

Da Sør-Korea var vertsland for Olympiaden i 1988, ble Vesten for alvor klar over hvor moderne og velfungerende landet hadde blitt.

Vestlige journalister lot seg imponere. Men de undret seg over hvorfor rike Sør-Korea fortsatte å sende sine barn til vestlige familier.

Sør-Korea ble raskt kalt for «verdens største eksportør av babyer», og måtte også tåle kritikk for å ha gitt opp sine enslige mødre.

NTB sendte følgende nyhetsmelding rett før de olympiske lekene startet:

«Sør-Korea har midlertidig stoppet bort- adopsjon av babyer for å hindre for stor mediaoppmerksomhet rundt forholdet i den tiden OL pågår. [...]

Adopsjon av babyer har blitt et ømt punkt for Sør-Korea som har vokst fra en krigsherjet nasjon til et land som har god nok økonomi til å arrangere et OL.

Kritikere mener det er på tide at Sør-Korea tar hånd om problemene på egenhånd.»

Rett etter Koreakrigen i 1953 var hensikten med adopsjon å kvitte seg med såkalte blandingsbarn, altså barn med koreansk mor og amerikansk far.

Under ulike militaere regimer de neste tiårene, da Sør-Korea ble hurtig modernisert, var sosial nød og fattigdom årsaken til at barn ble forlatt og gitt til adopsjon ut av landet. Etter hvert som de økonomiske forholdene bedret seg, var majoriteten av adoptivbarna født utenfor ekteskap.

I årene etter OL ble antallet adopsjoner til utlandet redusert. Det ble satt som mål å stanse utenlandsadopsjon innen 1996 (unntatt barn med funksjonshemminger og blandingsbarn).

Flere tiltak for å øke innenlandsadopsjon ble iverksatt, blant annet skattelette til familier som tok til seg barn.

I 1994 innså regjeringen at det ble vanskelig å stanse internasjonal adopsjon så snart som i 1996, fordi interessen for innenlandsadopsjoner var for lav. 2015 ble dermed et langsiktig mål for å få slutt på adopsjon.

Midt på 1990-tallet klarte myndighetene å holde antallet adopsjoner ut av landet på under 2000 barn årlig. Dette endret seg imidlertid under den asiatiske økonomiske krisen, kalt Asiakrisen, i 1997. Da økte igjen internasjonal adopsjon.

Forsker Tobias Hübinette skriver i en artikkel at anslagsvis 80 til 90 prosent av barn født utenfor ekteskap på 1990-tallet, ble adoptert bort. Samme periode levde bare 4 prosent av den koreanske befolkningen under fattigdomsgrensen.

De siste 15 årene har det skjedd flere endringer i Sør-Koreas adopsjonspraksis. Ifølge Korean Adoption Service, et etteradopsjonskontor som ligger under myndighetene, blir 300 barn adoptert ut av landet hvert år.

Nye lover fra 2012 har begrenset innflytelsen til adopsjonsbyråene, og noe av presset mot ugifte mødre er fjernet. Det er også innført stipendordninger til adopterte som vender tilbake, og det finnes instanser og organisasjoner som bistår adopterte som returnerer.

Mange mener likevel det fortsatt er en lang vei å gå før enslige kvinner blir i stand til å oppdra sine egne barn.