Manglende informasjon fra politiet er et demokratisk problem

KRONIKK: Endelig åpner Politidirektoratet for å erstatte Twitter med en ny informasjonskanal til mediene. Det haster – for daglig ser vi eksempler på at alvorlige ulykker og kriminalitet blir forbigått i stillhet over hele landet.

Helt siden politiet flyttet på Twitter i 2011 har redaktører og journalister uttrykt misnøye med denne måten å kommunisere på. Med politireformen har utfordringene bare økt, og daglig ser vi eksempler på manglende informasjon til mediene og befolkningen. y I Meråker omkom to personer i en flystyrt forrige

uke. Det tok flere timer før politiet svarte. y I Vadsø ble en 18-åring drept på jobb i juli. Hendelsen ble aldri rapportert via Twitter. y I Stryn ble en speedglider alvorlig skadd i en fallulykke i mai. Det ble aldri meldt på Twitter. y I Trysil var tre helikoptre og 30 brannfolk involvert i slukking av en skogbrann i juni. Ingenting på Twitter. y På Grünerløkka kolliderte to politibiler med hverandre i sommer. På Oslo-politiets twitterkonto var det tyst. y I Vest politidistrikt tvitrer politiet om isnedfall på Voss, tagging av jernbanevogner i Bergen og eierløse hunder på Møhlenpris. Men ingenting om likfunn i Florø. Da Ringerikes Blad på Hønefoss loggførte kontakten med politiet fra mai til august i år, fant de at politiet bare hadde svart drøyt halvparten av gangene. 183 av 395 oppringninger var ubesvart.

Holder ikke mål

Dette er bare noen få eksempler av mange, mange. I politiets egne retningslinjer for twitterbruk heter det at man alltid skal tvitre om trafikkulykker, brann og store alvorlige hendelser, men vi ser at disse reglene brytes hyppig.

Redaktørforeningens ni regionforeninger har fanget opp eksempler fra hele landet. I de ulike politidistriktene har vi tatt initiativ til møter mellom politi og redaktører. Redaktørforeningen har også deltatt i møter med Politidirektoratet. Det har vaert skrevet en rekke lederog kommentarartikler om politiets manglende informasjon, og flere av bransjemediene har engasjert seg sterkt i saken.

Problemstillingen ble også debattert på redaktørforeningens høstmøte 5. november. På Sensommerkonferansen i Kristiansand lørdag legger Agder journalistlag fram en fersk undersøkelse om journalisters synspunkter på politiets Twitter-bruk. Den underbygger det inntrykket vi sitter med: Over halvparten svarer at kommunikasjonen med politiet har blitt litt dårligere eller mye dårligere etter at politiet tok i bruk Twitter som primaer kommunikasjonskanal.

Ikke tid til å vente

Vi opplever at politiet lytter til våre signaler, men det er for langt mellom dialog og handling. Seinest for et par uker siden ba politimester i Vest politidistrikt, Kaare Songstad, om mer tid. Men vi har ikke mer tid. Politiets manglende informasjon er blitt et demokratisk problem, og vi ser at det rammer befolkningen over hele landet.

Vi ser med glede at Politidirektoratet vil innføre et nytt politioperativt system med en unik kanal beregnet på mediene. Dette har lenge vaert på ønskelisten vår, og vi bidrar gjerne med innspill underveis i utarbeidelsen av en slik kanal. Men før vi kommer dit, må vi finne kortsiktige løsninger som fungerer. Det trengs bedre rutiner og organisering, større ressurser og mer kompetanse til å betjene dagens system.

Sentrale samfunnsverdier

Dette handler ikke bare om den plikten politiet har til å informere befolkningen og mediene om det som skjer. Vi har også sett mange eksempler på sviktende informasjon som har rammet politiets egne folk og at lokalt politi ikke får den informasjonen de trenger for å gjøre jobben sin. Det handler i tillegg om å sørge for dokumentasjon av det som skjer i samfunnet. Når politiet ikke tar telefonen og heller ikke varsler på Twitter, går viktig informasjon tapt. Sentrale samfunnsverdier trues. Det handler som rettssikkerhet, pressefrihet, åpenhet og trygghet. I et samfunn hvor publikum mangler kunnskap om hva politiet driver med, vil tilliten til politiet fort kunne svekkes.

Politiet er blant medienes viktigste kilder. Det finnes knapt noe samfunnsområde der det er mer kritisk behov for informasjon ut til publikum. Derfor haster det å finne løsninger både på kort og lang sikt.

Tre ønsker

Vi ønsker oss politifolk som overlater redaktørjobben til oss, og som skjønner at journalister ikke spør for å vaere vanskelige, men på vegne av befolkningen.

Vi ønsker oss politifolk som har tid til å ta telefonen og som har grunnleggende kunnskap om geografien i det området de har ansvar for.

Vi ønsker oss politifolk som forstår at informasjon til publikum er livsviktig, og ikke noe de kan skyve til slutten av vakta.