Fylkeshuset – både media og fylket har ein jobb å gjera

POLITIKK: Fylkesvaraordførar Marianne Chesak spør i eit innlegg den 8. 11. kor media og journalistane er når fylkesting og fylkeskomitear har møta sine.

Eg forstår henne godt, og er langt på vei einig. Av 44 saker på kartet til møtet den 30. oktober, er det 2-3 saker som er «referert», eller som har fått pressedekning, og det er sak 111/18: «Hurtigbåttilbudet i Rogaland- Alternativer for rutekutt», sak 113/18: «Tunnel Espedal-Frafjord – Status planlegging og mulig finansiering», og 114/18: «Forskuttering av skredsikringstiltak RV 13 Lovraeidet– Rødsliane».

Nok å ta fatt i

At dei 41 andre sakene er heilt «unyttige» eller uinteressante for fylkets innbyggjarar, har eg vondt for å tru. Men eg antar at også fylkesvaraordføraren har merka seg at det minkar på talet av journalistar, nå er dei mest kommentatorar og betrakterar. Det er synd for det er nok å ta fatt i.

Det er for seint å protestera når ting er på plass, ein må inn på planstadiet, og der har både media og fylket sjølv ein jobb å gjera. Samstundes kan ein ofte få inntrykk av at ein del saker skal haldas «under radaren», då negativ omtale kan forpurra prosessen, eit eksempel er kostnader med å drifta undersjøiske tunnelar. Men enten det er bystyre, kommunestyre eller fylkesting, så kan mange føla seg makteslause om ein engasjerer seg eller tar opp ei sak som ein meiner er viktig.

Samrøre

På fylkeshuset, som i rådhus og herradshus, er det ei «samrøre» mellom politikk og administrasjon. Alt for mange politikarar, som tross alt er «våre» utsendte, ignorerer at dei er det, og strør sand på administrasjonen sine framlegg. Formelt gjer ein lite galt, ein sender saker på høyring, ein tar imot innspel og protestar, og gjer oss eit inntrykk av god dialog, men i praksis lyser arrogansen, og demokratiske rettar får merkelappen «støy og heft». På fylkeshuset kan dei starta med å setta seg inn i dei nedfelte visjonane og verdiane, ta konsekvensen av dei, og ta i bruk heila fylket.