– Mor snudde ryggen til meg. Jeg så henne aldri igjen
STAVANGER/SEOUL: Ella Dahl Park husker da moren forlot henne og lillebroren i ei travel gate i Seoul. Hun var fem år da hun ble sendt til Norge.
– Jeg ble født i slummen. Vi hadde ikke mat hver dag. Det var egentlig hell og lykke at lillebror og jeg havnet på barnehjem og ble adoptert. Norge var et bedre alternativ for oss, sier Ella Dahl Park (50).
Hun og broren ble sendt til Sogn og Fjordane i 1973. Ella var 5 år. I bagasjen hadde hun sterke minner.
– Jeg kan tydelig se for meg min koreanske mor, bestemor, tanter og flere søsken.
Mistet de hun var glad i
Mange minner er utslettet. Men noen episoder har brent seg fast.
– Vi flyttet ofte, og jeg mistet stadig noen jeg var glad i. Jeg var på vakt, alltid redd for å miste lillebror.
Moren prostituerte seg om nettene. Barna ble overlatt til seg selv.
– Jeg husker mørke rom med store rotter, og en snill nabo som kom med mat.
Hun beskriver en oppvekst i frykt for morens sinne, slag og spark.
– Jeg ble en skygge som snek meg stille rundt for ikke å vekke hennes vrede, sier Dahl Park.
En dag forlater moren barna på en travel gate i Seoul.
– Ikke én gang så hun seg tilbake. Vissheten om at jeg aldri mer skulle få se henne, var som en dyp og gjennomtrengende, altoppslukende tomhet.
Minne om en stjernehimmel Barna havnet på barnehjem. Konstant passet Ella på broren, livredd for å miste det eneste kjaere hun hadde igjen.
– Mor ødela mine følelser, men hun klarte ikke å knekke meg. Jeg var et barn med en sterk vilje. Det gikk mange år før jeg omsider våget å gjøre noe med mine traumer. Følelsesmessig er jeg skadet og tør ikke å knytte meg til noen. Jeg har en iboende frykt for å miste igjen. Jeg er alltid vaktsom.
Hun mener det ble snakket altfor lite om fortiden til adoptivbarna. På 1970-tallet tenkte man at omsorg og velstand var hva ungene trengte.
– Systemet som skal ta imot, var ikke godt nok forberedt. Jeg hadde hatt behov for å bearbeide minner fra Sør-Korea.
Opplevelsene fra barndommen har preget henne. Selv om forholdet til moren var problematisk, har hun hele livet kjent at hun inni seg fortsatt er ei lita jente som savner mor.