– Uten penger, utdannelse og familie er livet i Sør-Korea brutalt
STAVANGER: Et liv i Sør-Korea kan vaere knalltøft. Høy utdannelse og familie er forutsetninger for å lykkes, sier ekspert.
– Sør-koreanere vekter utdannelse ekstremt høyt. Har du ikke studert ved et universitet, blir du ikke respektert. Mens man i Norge kan klatre oppover uten tunge studier, for eksempel via fagforeninger, har Sør-Korea det man kan kalle et akademisk hierarki, sier Vladimir Tikhonov.
Han er professor i Øst-Asiastudier ved Universitetet i Oslo, og ekspert på Sør-Korea.
Han legger til at alle som vil tilhøre det respekterte samfunnet må avslutte en utdannelse ved et prestisjefullt universitet, noe som selvsagt er dyrt og finansieres av familien.
Dag Lund i den norske adopsjonsforeningen Verdens Barn er enig. Han er selv adoptert, og har vaert over 20 ganger i Sør-Korea.
– Det er dyrt å ha barn i Korea. Ett barn er greit. Har du tre, er du enten dum eller rik, heter det på folkemunne. For noen år siden gikk en tredjedelen av lønnen til barnets behov. Den store kostnaden er privatundervisningen, som er veldig vanlig, sier Lund.
Et familieland
Sør-Korea er også land.
– Det finnes ikke et Nav som fanger deg opp om du er gammel, syk eller arbeidsledig. Sikkerhetsnettet er familien, sier Tikhonov.
Videre forteller han at rikdom flashes og gir enorme fortrinn i det kapitalistiske Sør-Korea.
– Kapitalismen har den effekt at fattige, enten de er individer eller andre nasjoner, behandles på en måte vi i Norge vil se på som uakseptabel. Kommer du fra rike Norge, vil du imidlertid nyte respekt, sier Tikhonov.
I tillegg til at rikdom og utdannelse sørger for god plassering i hierarkiet, er engelskkunnskaper en kapital som er høyt skattet. For adopterte gjelder de samme forutsetninger.
familiens Adopterte fra rike land, med god utdannelse og gode engelskkunnskaper, settes høyt.
Bor tett i tett
Adopterte Sunny Jo, som har fortalt sin historie i Aftenbladet, beskriver møtet med sin biologiske familie som temmelig hektisk og tett. En stor familie kom tett innpå. Hennes intimgrenser ble stadig utfordret.
– Det er ekstremt dyrt å kjøpe seg bolig i Sør-Korea, derfor bor familiene tett, sier Tikhonov, og føyer til at det bor 500 mennesker per kvadratkilometer i SørKorea, mot 11 i Norge.
Han legger til at det koreanske samfunnet er brutalt, og at kvinner tjener langt mindre enn menn. Derfor er det vanskelig for mødre å beholde barn født utenfor ekteskap.
– Å adoptere bort barnet til et rikt land, er det samme som å gi det mulighet til å laere seg engelsk og få god utdannelse. Et slags velferdssystem. Mangler du familie, kan du ikke leve i Korea.
Langt framme økonomisk Samtidig som velferdssystemet er dårlig sett med vestlige øyne, opplever Sør-Korea enorm økonomisk vekst og er i dag et framskutt i-land.
– Er det håp om at velferdsstaten kan bli bygget ut bedre?
– Det kommer stadig krav om å bygge ut velferdsstaten fra de yngre generasjoner. I dag er det så dyrt å gifte seg at mange ikke har råd til å stifte familie. Men velferdssystemet er likevel i en sped begynnelse, sier Tikhonov.
På spørsmål om befolkningen skammer seg over at landet har eksportert 200.000 barn til adopsjon, svarer Sør-Korea-eksperten følgende:
– På en måte skammer koreanerne seg over dette, på en annen måte synes mange at adopterte, eksempelvis til Skandinavia, bør vaere lykkelige over mulighetene de har fått. Det anses også som et privilegium at de mannlige adopterte slipper militaertjenesten på 21 måneder. Tjenesten er utrolig brutal og kan medføre mobbing og vold.