Miljømål som renneløkke i Stavanger
POLITIKK: Ap, MDG, V og SV vil at vi i løpet av de neste 12 årene skal redusere klimagassutslippene lokalt i Stavanger med 80 prosent, helt uten hensyn til hvilke konsekvenser slike måltall faktisk vil ha.
Det er såre enkelt å budsjettere med et stort overskudd: Skru opp inntektene, skru ned kostnadene, og voila! Det er noe helt annet å gjennomføre budsjettet. Saerlig hvis man legger restriksjoner på seg selv som svekker egne evner og styrker konkurrentene.
Nettopp det gjør deler av Ap, MDG, V og SV når de nå faller over hverandre for å sette nye rekorder i miljømål for Stavanger. De vil at vi i løpet av de neste 12 årene skal redusere klimagassutslippene lokalt i Stavanger med 80 prosent, helt uten hensyn til hvilke konsekvenser slike måltall faktisk vil ha. Dette skal opp i bystyret mandag 26. november.
Har sju barnebarn og føler ansvar Jeg må legge inn en obligatorisk merknad: Selvsagt ønsker jeg å redde kloden. Jeg har snart sju barnebarn, og jeg føler et intenst ansvar for å forbedre den verdenen de skal overta etter oss. Men da må vi ta grep som faktisk virker, ikke bare sette tilfeldige mål i håp om å score stemmer.
Klimaplanen som er foreslått fra administrasjonen, har allerede strengere mål for Stavanger (50 prosent utslippsreduksjon) enn de som er satt av Norge og EU (40 prosent reduksjon). Og Stavanger har allerede langt lavere utslipp per person enn for eksempel Bergen og Trondheim. Alle som noensinne har slanket seg, vet at det er relativt enkelt å bli kvitt de første kiloene, og at det blir vanskeligere jo mer man naermer seg målet.
Ah … men Bergen, Oslo og Trondheim har da mye mer ambisiøse mål enn Stavanger? Nei, de har ikke det. y Bergen har ikke noe prosentmål. De sier «fossilfri by innen 2030» og har et langsiktig mål om å komme ned på 1,5 tonn per innbygger, mens Stavangers mål med 50 prosent gir 1,24 tonn per innbygger. Vårt mål er mer ambisiøst enn Bergens. y Trondheim har et høyt prosentmål (80 prosent i 2030), men sier at 25 prosent av utslippene må tas ved hjelp av karbonfangst. Det vil si at det reelle målet er på 46 prosent. Vårt er 50 prosent og dermed mer ambisiøst enn Trondheims. y Oslo har et meget høyt prosentmål (95 prosent i 2030), men sier at 300.000 tonn må tas ved hjelp av karbonfangst. Det vil si at det reelle adferdsmålet er på 60 prosent. Og Oslo har et supert kollektivsystem og en by som er så tettbygd at de fleste klarer seg greit uten bil. y København skal bli «klimanøytral», men det betyr ikke at de skal slutte med utslipp. De skal investere 800 milliarder (!) kroner i å produsere elektrisk kraft, i hovedsak vindmøller, som «kompenserer» for utslippene. København har som mål å bli fossilfri by i 2050. Vårt planutkast sier at Stavanger skal vaere fossilfri i 2030.
Må ta større grep
Hvis vi skal påvirke det globale klimaet, må vi ta mye større grep, ikke pusle med å nekte folk å parkere på egen eiendom eller lage luftslott hvor 70 prosent av alle jobbreiser og butikkbesøk foregår til fots eller på sykkel – i regn og vind.
Det er ikke moms- og bompengefritaket for elbiler i bittelille Norge som har fått bilbransjen til å investere enorme summer i fremtidsrettede teknologiske løsninger. De fem største i bilbransjen brukte i 2016 hele 43,3 milliarder euro på forskning og teknologiutvikling, tilsvarende om lag en tredjedel av vårt statsbudsjett. Det er naeringslivet som skaper utviklingen og som driver innovasjonene. Forutsatt at rammebetingelsene tillater det. Derfor må vi støtte naeringslivet, ikke undergrave det.
Det foreslåtte målet på 80 prosent de neste 12 årene skal tas ved å nesten forby bakketransport og eksisterende transportskip, stoppe fossilt drivstoff på byggeplasser, kraftig begrense utviklingen innen industri og produksjon, og redusere forbruket til oppvarming. Alt dette mens vi samtidig skal hente inn 30 milliarder i bompenger for å finansiere de mange pågående prosjektene, noe som sannelig skal godt gjøres hvis biltrafikken samtidig skal reduseres med iallfall 80 prosent.
Tapt skatt
Ingen ønsker å snakke om fly og skip, selv om det er der vi faktisk kan få reduksjoner som har effekt. Du gjør ikke opp for flyreisen på helgetur til hytta i Hellas ved å ta bussen til flyplassen. Og det hjelper ikke kloden at Stavangers naeringsliv gir opp denne byen og flytter til Sandnes, Sola, Time eller Gjesdal isteden, det bare medfører mye mer bilkjøring, og så mye tapt skatt at Stavanger ikke lenger vil klare å finansiere dagens sykehjem, skoler, barnehager eller andre offentlige tjenester. Du kan ikke senke de andres ende av båten og fremdeles holde din egen flytende.
Ingebjørg S. Folgerø er medlem av kommunalstyret for miljø og utbygging i Stavanger for Høyre.