Torbjørn Larsen er død

10. oktober døde Torbjørn, bare 62 år gammel. Til slutt måtte han gi tapt for kreftsykdommen som rammet ham for noen år siden.

Han vokste opp på Våland, og som voksen overtok han barndomshjemmet i Biskop Njåls gate. Her bodde han sammen med kona Ann-Christin og barna Idunn og Hemming helt til han døde.

Ann-Christin og Torbjørn skulle ha feiret 20 års bryllupsdag til våren, men sånn gikk det dessverre ikke.

Torbjørn kunne vaere eventyrlysten og søke spennende utfordringer. Som da han sa ja til å reise i FN tjeneste til Libanon som en av de første norske soldatene. Han var en av veteranene som ble hedret i vår.

Eller som da han sa opp jobben for å reise «på loffen» i USA i flere måneder.

Speideren og korpset var de store interessene. Han har vaert speider og speiderleder i alle år. Jeg tror ikke det kan vaere mange som har vaert på så mange verdens jamboreer som Torbjørn.

I løpet av sin speiderkarriere var det bare to ganger han ikke kunne reiste. Den ene gangen var det året da Idunn og Hemming var babyer.

Planen var at han og Idunn skulle dra til USA sammen neste sommer.

Torbjørn begynte i Stavanger Janitsjar, eller Samvirkende musikkorps som det het den gangen, i 1980. Han var en av «superveteranene» i korpset.

Det skulle mye til for at ikke han stilte opp, enten det var på øvelse, konserter, maledugnader, varetelling eller andre oppdrag.

Vi kunne alltid stole på ham. Han var også kasserer i korpset i mange år.

Også etter at han ble syk stilte han opp så sant han klarte det, og det gjorde han som regel. Han var aldri redd for å si hva han mente om ting og det var ikke nødvendigvis det alle andre mente.

Han kunne vaere ganske sta, men hvis flertallet mente noe annet enn ham, respekterte han det. Vi vil savne ham i korpset som den stødige personen og gode vennen han var.

På vegne av Stavanger Janitsjar

Turid Kalvig Sola