Fantomskyld

«De taler til meg med løgn på tungen, omringer meg med hatefulle ord og strider mot meg uten grunn». (Salmene 109,2-3)

En deprimert person kan kjenne seg overveldet av skyldfølelse uten rot i virkeligheten. Noen ganger må vi ha hjelp til å se at noe vi har kjent på som synd faktisk ikke var det.

Noen kan også kjempe med etterdønninger av reell skyld som er gjort opp for, tilgitt av Gud og kanskje også av mennesker. Heller ikke friske mennesker er spart for at tidligere hendelser dukker opp igjen i bevisstheten og vekker ubehag.

For den deprimerte er det ofte verre. Det var en som beskrev det som «fantomskyld», en mental slektning av fantomsmerten noen kan kjenne i tomrommet etter en amputert kroppsdel.

Bibelens verdensbilde inkluderer også en åndelig «anklager» som driver sitt spill i kulissene. Se for eksempel Sakarja 3,1. Sannheten er at «Styggen på ryggen» påberoper seg en makt han ikke har. Han er en beseiret fiende. Når Jesus har gjort opp for deg på korset, har han også satt deg fri til å gå oppreist videre i livet.

Som deprimert, har jeg likevel strevd med å ta slike trossannheter inn. Til og med ganske bagatellmessige feilsteg kan tankene sende i reprise om og om igjen. Det kan vaere fint at omgivelsene vet om dette fenomenet «fantomskyld» som noen deprimerte kjenner mer på enn andre. Ubetenksomme ord kan ramme som piskeslag. Til gjengjeld er det ubeskrivelig godt og lindrende å bli møtt med varsomhet og forståelse av noen som er glad i oss.