Høyrepopulistiske allianser fester grepet i Sør-Amerika

GJESTEKOMMENTAR: Brasils nyvalgte president Jair Messias Bolsonaro ønsker samarbeid med Donald Trumps tidligere sjefrådgiver Steve Bannon. Han planlegger også allianser med de konservative presidentene i Chile, Colombia og USA.

Det er rundt kjøkkenbordet i leiligheten i Rio de Janeiro at Jair Bolsonaro samler sine rådgivere og diskuterer landets fremtid. Hans viktigste rådgivere er faktisk hans tre sønner, som alle har tunge politiske verv. Ja, familien Bolsonaro er plutselig blitt Brasils nye og mest innflytelsesrike politiske klan:

På toppen, som landets president fra nyttår, Jair Bolsonaro (63), i Senatet sitter den eldste sønnen, Flávio Bolsonaro (37), i Parlamentet den yngste, Eduardo Bolsonaro (34) og i Rios de Janeiros bystyre, Carlos Bolsonaro (35). Det er yngstemann, Eduardo, som er mediestrategen, og som har de fleste politiske kontakter i utlandet.

Følte stemningen

Brasil var i endring. I 2013 strømmet millioner av brasilianere ut i gatene og demonstrerte mot alt og alle. Jair Bolsonaro følte tiden var moden for hans ultrakonservative tanker og filosofi: Familien, religionen, kampen mot vold, mot innvandring, homser, kommunisme, sosialisme og korrupte politikere som ranet og berikede seg uten skam. Brasil over alt og alle, men med Vårherre som endelig dommer.

Mest av alt hatet han regjeringspartiet PT og den karismatiske lederen, tidligere president Lula, som i dag soner en dom på 12 års fengsel for korrupsjon og hvitvasking. Han er en venstreradikal populist som nå byttes ut med den høyreradikale populisten Jair Bolsonaro.

Steve Bannon til Brasil

Eduardo Bolsonaro, som har bodd i USA, sier i et intervju med avisen Globo, at familien ønsker et samarbeid med Steve Bannon:

– Rådgiver er kanskje et sterkt ord. Men Bannon er en person som har ideer om den kulturelle krigen vi opplever om dagene. Jeg har selv møtt ham i New York. Vi har ellers kontakt med Italias visestatsminister og innenriksminister Matteo Salvini, noen i Chile, Colombia og Venezuela, sier Eduardo Bolsonaro i intervjuet.

Etter at den ultrakonservative Steve Bannon fikk sparken i Det hvite hus og i tidsskriftet Breitbart News, driver han nå som omreisende rådgiver for all verdens populistiske ledere. I mars i år var han i Italia, Sveits og Frankrike.

Nå står Brasil og Sør-Amerika på agendaen. Han er ikke i tvil om at med Jair Bolsonaro ved roret vil Brasil og USA øke samhandelen, og Bolsonaro svinge seg opp som Sør-Amerikas populistiske leder.

– I en del av verden hvor du har radikal sosialisme, kaos i Venezuela, økonomisk krise, og hvor Det internasjonale pengefondet styrer Argentina, representerer Bolsonaro den opplyste kapitalismen og fremstår som en nasjonalistisk populistisk leder, uttaler Bannon til Folha de S. Paulo, Brasils største avis, og understreker at han kommer til å besøke Brasil mye når Bolsonaro tiltrer som president i januar.

Steve Bannon sier ikke noe om at han har inngått noen form for avtale med

Jair Bolsonaro, som i et intervju i The Guardian i oktober, benektet at han hadde kontakt med Steve Bannon. Han kalte det «fake news».

Populistisk hybrid

Latin-Amerika har historiske sett fostret mange populistiske ledere siden det økonomiske krakket i 1929. De mest kjente er Getúlio Vargas i Brasil (1939–45, 51–54), Lázaro Cárdenas i Mexico (1934–40) og Juan Perón i Argentina (1946–55, 73–74).

President Getúlio Vargas kalte seg «far til de fattige», samtidig som han selv eide store landområder. Denne blandingen av populisme og liberalisme kalles i Brasil for en populistisk hybrid.

Tidligere president Lula reflekterer denne tradisjon. Han var like mye populist som anti-populist. For å gjennomføre det sosiale programmet «Bolsa Famila», fikk president Lula støtte av Brasils fattige befolkning. Samtidig med denne populistiske politikken førte president Lula en stram økonomisk politikk med hovedvekt på å holde inflasjonen under kontroll.

Undergraver demokratiet

Jair Bolsonaro er av natur en autoritaer person, som ikke kommer fra eliten, som forsvarer det nasjonalistiske og som har forakt for minoriteter. Han sier at han skal forsvare grunnloven av 1988, men han har allerede vaert i klammeri med mediene, som han truer med sanksjoner. Det som kjennetegner populistiske ledere, er at de bruker demokratiets institusjoner, men sakte men sikkert undergraver de samme institusjonene.

Et klassisk eksempel er Hugo Chávez i Venezuela (1999–2013), som gjennom en serie med folkeavstemninger fikk kontroll med pressen, høyesterett, kongressen og forsvaret. I 2009 sikret Chavez seg støtte for en grunnlovsendring som åpnet for at han kunne velges i minst 10 år og regjere uten støtte fra nasjonalforsamlingen. Han ble en demokratisk folkevalgt diktator.

Steve Bannon understreker at han kommer til å besøke Brasil mye når Bolsonaro tiltrer i januar.