Knallgode jevlungar
SKOLEMUSIKAL: Det kryr av talent i en splitter ny og litt udramatisk musikal på Vågen videregående.
Musikal: «De små fuglane – byens gildaste jevlungar».
Tekst: Tor Salomonsen. Musikk: Sverre Kvam. Med: Avgangselever på musikk, dans og drama ved Vågen videregående skole.
Vågen videregående har gått til det dristige skrittet og skrive en helt ny musikal til årets avgangselever på musikk, dans og drama. Ingen «Fame» eller «Hair» eller «Grease», men inn i det ukjente.
«De små fuglane – byens gildaste jevlungar» har tekst av Tor Salomonsen og musikk av Sverre Kvam, to ringrever i det lokale musikkmiljøet. Musikalen deres har blitt en slags «Annie» møter «Maktå på Straen»sak med vink og nikk til gamle stavangerkomedier. Vi er på et barnehjem i Rogaland, kanskje på seint 1800-tall. Der kreler det av unger med lusakofter som får for mye bank og Jesus og for lite sjyddkager og sjaerlighed. Handlingen kretser rundt noen vage historier om å bli forlatt, holde sammen og å gjøre opprør.
Musikalen er kort sagt overklasserik på musikk, middelklasse på dans og lutfattig på drama. Den handler mest om... alle. Vi blir lite kjent med folk, det er lite dramatikk og fint lite historiefortelling. Nu vel, det er plenti annet å glede seg over.
Pluss, pluss, pluss
Sverre Kvams musikk tilhører et utvida storband-repertoar der blåserne har mye plass - og de leverer som bare det. De spiller store arrangementer i alt fra sjømannsvalser og ballader til klassiske musikallåter. Det er ikke moderne, men det svinger. Kompet er stødig, nyansene og dynamikken er fin og hele det store bandet kan klappe hverandre på skuldrene. Meget bra.
«De små fuglane – byens gildaste jevlungar» beviser nok en gang poenget med at musikaler, saerlig i denne settingen, er kollektive prestasjoner. Noen solister får skinne her og der, men veldig ofte er det alle mann til pumpene. Scenen på Vågen blir ofte møblert med 50–60 mann som gjør store numre sammen. Det er godt koreografert og godt gjennomført av alle de involverte.
Alle musikaler har sine små øyeblikk der man setter seg lit fram på stolen. På premierekvelden var det flere sånne. De tre Kasper, Jesper og Jonatanaktige herrene i bestyrelsen på barnehjemmet har et par fabelaktig komiske passiarer.
Blant de mange gode solistene noterte jeg meg ett lite magisk øyeblikk midt i en sjømannsvals der Nora Nyberg reiser seg fra flokken og synger himmelsk i 30 sekunder. Aiaiai!
Framtiden er sikra
Noen planter virkelig beina i parketten og eier rommet. Andre er litt mer nølende og forsiktige. Hvis du først skal stå der, så fungerer den første metoden mye, mye bedre enn den siste. Kanskje premierenervene spiller noen et lite puss. Vokalistene, som jevnt over er knallgode, kan også notere seg at i streben mot perfeksjon må de holde både kraft og tone heeeeeelt til Sverre Kvam har bestemt at melodien er slutt.
Det største innvendingen mot «De små fuglane - byens gildaste jevlungar» handler ikke om gjennomføringen, men om selve musikalen. Mon tro om ikke en tydeligere historie, litt skarpere konflikt og litt rom for karakterbygging kunne vaert av det gode.
Sånn, da var det sagt.
Imponerende jobba
Det som først og fremst står igjen etter å ha sett avgangsjevlungane på Vågen er at det virkelig ikke skorter på scenetalenter. Det er hauger og lass av flinke folk på den skolen. Musikere, dansere, sangere og skuespillere. De er påskrudd fra start til slutt. De er energiske, konsentrerte og skjerpa. De viser spilleglede og tilstedevaerelse og evne til å løfte i flokk. Det er imponerende.
I en litt udramatisk musikal har de bakt inn masse godbiter. Noen varer i 30 sekunder og baeres av en eller to personer. Andre høydepunkter består av hele jevlungeballeten i svaere koreografier. Den kanskje største utfordringen er at det er så mange gode elever her at man ikke får sett nok av alle.
En musikal for ørten avgangselever på en videregående skole er en komplisert affaere. Alle skal vaere med, men alle kan ikke ha en hovedrolle. Man må kamuflere svakheter og pøse på med sine beste sider, omtrent som i et jobbintervju eller på deit. Akkurat dette viser skolene i distriktet en god forståelse for. Årets Vågen-musikal er intet unntak. Det jobbes godt i kulissene, men de som - med glans - stikker av med premien her er de knallgode jevlungane på scenen.
Alle musikaler har sine små øyeblikk der man setter seg lit fram på stolen. På premierekvelden var det flere sånne. De tre Kasper, Jesper og Jonatan-aktige herrene i bestyrelsen på barnehjemmet har et par fabelaktig komiske passiarer.