– Hvorfor fortsetter Norge å ta imot barn fra Sør-Korea?
SØR-KOREA: – Hvorfor fortsetter Norge å ta imot adoptivbarn fra Sørkorea? Tar ikke landet Haagkonvensjonen på alvor, spør Kim Do Hyeon.
– Fram til Sør-Korea har ratifisert Haagkonvensjonen, burde Norge stoppe adopsjon herfra, mener Kim Do Hyeon.
Pastor Kim, som han kalles, har de siste 15 årene engasjert seg sterkt for adoptertes rettigheter, samt arbeidet for å endre adopsjonslovgivningen i SørKorea.
Mange kjenner han som leder av organisasjonen KoRoot og det tilhørende gjestehuset i Seoul, der han har tatt imot over 4000 adopterte de siste 15 årene - mange av dem fra Norge.
Pastoren er ikke kategorisk motstander av internasjonal adopsjon, men vil ha slutt på det han kaller industrialisert internasjonal adopsjon. Han mener private aktører har altfor stor innflytelse i adopsjon fra Sør-Korea. Han har provosert mange med å stille spørsmål ved om internasjonal adopsjon er barnevern eller barnemishandling.
– Fra et mikorperspektiv er adopsjon barnevern. Mange familier har gjort en fantastisk jobb med ta imot barn fra Sør-Korea. I et større perspektiv mener jeg Sør-Korea har krenket barns rett til en identitet og nasjonalitet ved å sende dem ut av landet. Han mener adopsjon har spart SørKorea for store sosial utgifter, noe som har bidratt til økt velstand for resten av befolkningen.
Norge har for lengst sluttet seg til Haagkonvensjonen om internasjonal adopsjon fra 1993.
Sør-Korea har ikke ratifisert Barns rettigheter på adopsjonsområdet ble styrket gjennom FNs barnekonvensjon fra 1989 og Haagkonvensjonen fra 1993. Konvensjonene bestemmer at internasjonal adopsjon bare kan finne sted der barnet ikke kan få tilfredsstillende omsorg i sitt hjemland.
99 land har ratifisert Haagkonvensjonen som sier at adopsjon ut av landet bare skal skje dersom dette er vurdert som det beste for barnet – etter at andre omsorgformer er vurdert (for eksempel innenlandsadopsjon eller fosterfamilie).
– Førsteprioritet bør vaere å hjelpe biologisk familie på rett kjøl, slik at den kan ta seg av barnet. Hvis ikke det går, kan innenlandsadopsjon vaere en mulighet. Utenlandsadopsjon skal vaere siste utvei. For å unngå at mor og barn separeres, må rettighetene til mødrene styrkes, sier pastor Kim.
Haagkonvensjonen sier også at adopsjon skal vaere et statlig ansvar. Sør-Korea signerte konvensjonen i 2013, men har ikke ratifisert.
– Signering innebaerer et politisk ønske om å inngå i konvensjonen. Først ved ratifisering har landet forpliktet seg til å følge retningslinjene som ligger i konvensjonen, sier Karl Harald Søvig, professor ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.
Albania, Armenia, Brasil og Columbia er blant de 99 landene som har ratifisert, Sør-Korea, Russland og Nepal blant dem som ikke har ratifisert.
– I Sør-Korea har private adopsjonsbyråer hatt all makt. For at Haagkonvensjonen skal ratifiseres, må det bli slutt på at byråer tar inn barn for adopsjon. Myndighetene må vurdere hva som er barnets beste, ikke et byrå hvis forretningsmodell er å sende barn ut av landet, sier pastor Kim.
Håper på adopsjonsstans Hans håp er at de skandinaviske