Hyppigere selvmord, misbruk og psykisk sykdom blant adopterte
UNDERSØKELSE: Adopterte fra utlandet tar oftere livet sitt og begår oftere selvmordsforsøk enn resten av befolkningen. En svensk studie viste at utenlandsadopterte kvinner forsøkte å ta livet sitt 4,6 ganger oftere enn andre.
Den svenske forskeren Tobias Hübinette har gjennomgått det svenske Flergenerasjonsregisteret for å finne ut mer om adoptertes psykiske helse. I 2003 sammenlignet han vel 17.000 adopterte med en kontrollgruppe på litt over 1 million etniske svensker, født i tidsrommet 1960–79.
Sverige er det landet i Vesten, etterfulgt av Norge og Danmark, som har den største populasjonen av utenlandsadopterte i forhold til folketall. I faktiske tall har Sverige tatt imot flest adopterte etter USA.
Hübinette fant at adopterte fra utlandet, og saerlig kvinner, oftere begår selvmord, eller selvmordsforsøk, er overrepresentert i misbruk av alkohol og narkotika, samt behandles oftere for psykoser og nevroser.
Lang hyppigere selvmord y Selvmordsforsøk forekom 3,6 ganger oftere blant utenlandsadopterte enn i kontrollgruppen.
Selvmord forekom 2,8 ganger oftere blant utenlandsadopterte enn i kontrollgruppen. y Da Hübinette delte statistikken opp etter kjønn, skilte kvinnene seg ut. y Selvmordsforsøk forekom 4,6 ganger oftere blant utenlandsadopterte kvinner enn i kontrollgruppen for kvinner. y Selvmord forekom 4,5
ganger oftere blant utenlandsadopterte kvinner enn i kontrollgruppen for kvinner. Nesten 1 av 20 utenlandsadopterte kvinner ble innlagt på sykehus eller institusjon på grunn av selvmordsforsøk. I hans utvalg utgjorde dette nesten 400 kvinner.
Ukjente årsaker
Ingen vet årsaken til overrepresentasjonen av adopterte i selvmordsstatistikken.
– Det blir bare spekulasjoner, men trolig er det en miks av mange ting, som genetikk og diskriminering i adoptivlandet, sier Hübnette.
Samtidig trekker han fram at tidlige generasjoner av adopterte vokste opp i homogene samfunn. Eksempelvis fikk koreanskadopterte i liten grad anledning til å dyrke sin etniske identitet.
– På 1970-tallet var tanken at man enten var norsk eller koreansk. Det var ingenting imellom. Det har vaert komplisert for mange, og gjør i dag returen til fødelandet komplisert. Adopterte kan føle seg som innvandrere, både i adoptivlandet og fødelandet.
Hübinette mener videre forskning bør rettes inn mot voksne, utenlandsadopterte kvinner, for å identifisere risikofaktorer, og dermed kunne utvikle behandlingsmetoder og preventive tiltak.
Mer misbruk blant kvinner Hübinettes resultat viste også at alkohol- og narkotikamisbruk forekom hyppigere hos utenlandsadopterte. Også her skilte kvinnene seg ut.
Han fant også at internasjonalt adopterte ble behandlet oftere for psykose og nevrose. Også her var kvinnene mest utsatt.
Han mener overrepresentasjon innenfor psykiatri er et av mange argumenter for å avslutte adopsjonsindustrien, men vedgår samtidig at oppfølgingen av adopterte i Skandinavia er bedre i dag enn den var på 1970- og 80-tallet.
– I dag vet alle at adopsjon er komplisert, sier han.
Tidligere sexdebut, lavere lønn I forbindelse med sin forskning gjennomgikk Hübinette tidligere svensk forskning. I en oppsummering trekker han fram en rekke studier som viser at adopterte har vaert overrepresentert når det kommer til selvmordstanker, psykiske problemer, narkotikabruk og tidlig sex-debut.
De er også overrepresentert i fosterhjem, institusjoner og ungdomshjem.
En studie viste til og med at adopterte som kom til Sverige før de var fylte 2 år, hadde høyere frekvens av høysnue, astma og eksem. Bytte av miljø og kosthold i tidlig alder var forklaringen.
En undersøkelse av de svenske forskerne Anders Björklund og Katarina Richardson, som sammenlignet adopterte med svenskfødte biologiske søsken, viste også at de adopterte skåret dårligere på en rekke sosiale forhold. De hadde lavere utdannelse og lavere inntekt enn svenske søsken. Andelen adopterte som var gifte eller samboere var også