Hva blir følgene hvis naeringslivet ikke tvinges til kutt?
STAVANGER: Selvsagt kunne noen ha regnet på hva det vil «koste» for naeringslivet å strekke seg mot et modig mål på 80 prosent reduksjon av utslipp, men skal vi ikke heller, som i USA, regne på hva det betyr hvis vi ikke gjør noe?
Harald Minge, adm. dir. i Naeringsforeningen i Stavanger-regionen, stiller i Aftenbladet 26.11. mange spørsmål. Spørsmålene stiller han til politikerne som vil ha 80 prosent reduksjon av utslipp som mål for Stavanger fram mot 2030.
Har det noen hensikt?
Det han først vil ha svar på er om det er gjort en konsekvensutredning på hva 80 prosent vil bety for naeringslivet. I USA slapp myndighetene for et par dager siden en rapport om hva klimaendringene vil bety for det amerikanske naeringslivet og innbyggerne. Det er svaert dyster lesing. Hvis USA ikke klarer å gjøre noe med klimautfordringene, vil tapene for naeringslivet vaere astronomiske og med flere nuller enn Minge er vant med. Tilbake til Stavanger. Selvsagt kunne noen ha regnet på hva det vil «koste» for naeringslivet å strekke seg mot et modig mål på 80 prosent reduksjon. Men har det egentlig noen hensikt? Skal vi ikke, som i USA, regne på hva det betyr hvis vi ikke gjør noe?
Fiks det
Hvis jeg ikke husker feil ble det gjort «konsekvensutredninger» før røykeloven kom. Barer, restauranter og utesteder ville gå konk umiddelbart. De gjorde ikke det. De nye kravene fra myndighetene, med Høybråten og KrF i spissen, var en velsignelse for oss alle. Det samme skjedde da myndighetene, først og fremst i business-staten California, satt knallharde krav for bilutslippene. De spurte ikke bilprodusentene om hva det ville koste dem. I stedet sa de i god rettedølsk stil: «Fiks det!»
Industrien snudde seg raskt. De utviklet ny katalysatorteknologi. De bedrev innovasjon over en lav sko. Ikke fordi de ville. Men fordi de måtte. Her lokalt hører vi om store entreprenører som er godt i gang med å se på utslippsfrie anleggsmaskiner. For 10 år siden trodde man at «konsekvensene» av avgiftsfritak kanskje ville føre til 50.000 elbiler inne 20 år. Norge fikk 50.000 elbiler for to-tre år siden, og passerer nå 100.000.
Til slutt vil jeg stille naeringslivet et par velmente spørsmål: y Hva blir konsekvensene av at vi ikke tvinger naeringslivet og oss selv til å vaere så innovative og handlekraftige som vi overhodet er i stand til? y Hva blir konsekvensene hvis vi alltid gir oss selv mål vi er ganske trygge på å nå?
Anmerkning: Mandag 26. november vedtok bystyret med 41 mot 26 stemmer at klimagassene i Stavanger kommune skal ned med 80 prosent innen 2030. Frp, FNB, Pp og Høyre (utenom fire representanter, deriblant ordføreren) stemte imot. Kanskje det burde få konsekvenser til neste valg.