– Vi er ikke egoistiske når vi leter etter biologisk familie
STAVANGER: – Å lete etter biologisk familie handler ikke om at man ikke har hatt det godt i adoptivfamilien, sier flere adopterte.
Koreanskadopterte Ingvild M. Wågsholm (40) er en av flere som reagerer på forsker Signe Lise Howell uttalelser i Aftenbladet onsdag: «Å lete etter sitt opphav kan sies å vaere ganske egoistisk. Den adoptert tenker da på seg selv og sine egne drømmer. [...] Mitt inntrykk er at de som ytrer seg mest kritisk til adopsjon, er de som har slitt med en vanskelig oppvekst.»
– Jeg reagerer på at hun kaller det egoistisk å lete etter sitt biologiske opphav. Hva med å adoptere da, er ikke det egoistisk? Vi gjør egoistisk valg i våre liv hele tiden, det må vaere vår rett å lete etter opphavet uten å bli kalt for egoistiske, sier Wågsholm. Flere i et nettverk for koreanskadopterte har reagert på Howells uttalelser.
Fant sin familie
Wågsholm har selv vaert i SørKorea flere ganger og ble for snart 20 år siden gjenforent med sin far og fem søsken. Hennes koreanske mor døde i barsel, og Wågsholm var det yngste av seks barn. Faren valgte å adoptere henne bort til innenlands adopsjon. Senere ble hun adoptert utenlands av den nye familien.
– Da jeg valgte å søke mitt opphav, fikk jeg støtte av mamma og pappa. Ja, jeg kaller dem mamma og pappa, sier Wågsholm.
Hennes mamma døde for noen år siden. Men pappa er fortsatt pappa, selv om hun også har fått en far i Korea.
– Å kjenne opphavet er et grunnleggende behov i oss. Dette behovet henger ikke samme med om man har hatt det bra eller ikke, sier hun.
Foreldrene hjemme på Sunnmøre støttet hennes valg om å reise til Sør-Korea.
– Det gjorde det lettere, men jeg hadde reist uansett. Mamma og pappa var mest redd for at jeg skulle bli såret, sier Wågsholm, som i dag har kontakt med sine fem søsken og deres barn. Begge foreldrene i Sør-Korea er døde.
Får støtte av adoptivforeldre Også adopterte Cathrine Toft (35) fra Osterøy, reagerer på å bli kalt egoistisk. Først i voksen alder klarte hun å snakke om sine følelser knyttet til det å vaere adoptert. I vår var hun i Sør-Korea, og har iverksatt søk etter biologisk familie.
–Mange adopterte har hele oppveksten latt vaere å snakke om at de er adopterte av hensyn til sine foreldre. Det er mange barrierer som skal brytes for å ta tak i det som har vaert vanskelig. Når jeg endelig er åpen om min bakgrunn, følelse det urettferdig å bli framstilt som egoistisk, sier Toft. Hun sier mange adopterte møtes med forventninger om å vaere takknemlige for at de ble sendt til Norge.
– Jeg har hatt en fin oppvekst med gode foreldre, men det skapte en del frustrasjon at jeg er fra Korea. Nå er jeg stolt av min bakgrunn, og jeg kjenner en tilhørighet. Jeg vil finne familien min for å finne ut hvorfor jeg ble adoptert bort, men også for å si til min mor at jeg har tilgitt henne. Jeg har vaert sint, men etter å ha vaert i Korea forstår jeg mer. Jeg har ingen hensikt om å erstatte min familie i Norge med en eventuell familie i Korea, sier Toft, og legger til at adoptivfamilien støtter hennes valg om å lete.
Norskadoptertei
Marilyn Førsund er styreleder i foreningen Adopterte. De fleste medlemmene er norskadopterte.
–De fleste har tatt kontakt med opphavet. Det er imidlertid ingen sammenheng mellom behovet for å kjenne sitt opphav og hvordan man har hatt det i adoptivfamilien. Å oppsøke opphav betyr ikke at man er mindre glad i adoptivfamilien, understreker Førsund.
Også hun reagerer på at de som leter etter opphavet kalles egoistiske.
– Å si at biologi ikke betyr noe, er som å si at DNA ikke finnes.
Hun forteller at det å lete etter biologisk familie kan vaere en tung prosess. Mange frykter å finne en familie som sliter med rus og/eller psykiatri, eller en familie som avviser dem.
– Men det de fleste adopterte finner, er helt vanlige, hardtarbeidende mennesker. Vi mener at det å vite hvor man kommer fra er bedre enn ikke å vite. Mange bruker mange år på å bestemme seg for å iverksette et søk. Det opprører derfor å bli kalt for egoistisk, sier Førsund.
Hun synes også det er lettvint å si at tv-programmer skal ha hatt en smitteeffekt.
– Folk lette etter sin familier lenge før «Tore på sporet», sier Førsund.