E39-bønder danner grunneierlag
HELLELAND: Hvordan blir det å få en firefelts motorvei som naermeste nabo? Eller hvordan blir det å få et veikryss lagt der slekta i generasjoner har dyrket jorda.
Ny firefelts motorvei mellom Bollestad i Gjesdal og Kristiansand blir en realitet. Den er ikke lenger en fjern visjon. Over nyttår legger Vegvesenet fram sin anbefaling. Så skal den ut til høring. Etterpå skal alle høringsuttalelsene bearbeides. Til slutt skal departementet vedta det hele før Nye Veier overtar prosjektet.
Allerede nå vet vi mye. Både Nye Veier og Vegvesenet har signalisert at de heier på det de kaller R1. Torunn Lynnebakken er planleggingsleder i Vegvesenet. Torsdag kveld, etter «stedletid», la hun fram de siste planene til Vegvesenet for et fullsatt grendahus på Helleland. Det var Bondelaget, ikke Vegvesenet, som arrangerte møtet, det var derfor åpent for pressen. Møtet samlet bønder fra Gjesdal, Bjerkreim, Eigersund og Lund.
Ualand
Lynnebakken la fram tall som viste at R1 er den veien som gir minst «fotavtrykk» for landbruket. Hun la til at for Eigersund og Sokndal kommer R2 best ut når det gjelder lokale virkninger, men alt i alt er R1 det foretrukne alternativet.
Det har vaert en del uklarheter rundt Ualand. Hvilken side av dalen ønsker Vegvesenet å legge veien? Torsdag fikk vi vite det.
– På Ualand er det den sørligste av R1 alternativene som kommer best ut, sa Lynnebakken.
Den nye E39 kommer til å føre til store forandringer i landskapet. De som først og fremst får merke de negative konsekvensene, er bøndene langs veien. Aftenbladet snakket med flere på møtet som mente at den langtekkelige prosessen nesten kan virke som en hersketeknikk fra statlige myndigheter. År ut og år inn med innspill, høringer og nye planer har fått en noen bønder til å resignere. Det er dette bondelaget ønsker å motvirke med å sette i gang grunneierlag.
– Vi bønder står sterkere sammen enn hver for oss. Derfor ønsker vi at det dannes grunneierlag langs den nye veien. Vi satser på fire lag, ett i hver kommune, sier leder i Rogaland Bondelag, Marit Epletveit.
Erstatning
Grunneierne står foran en uendelighet av mulige konflikter. De som rammes av veien må tenke gjennom mange nye problemstillinger. Advokat Endre Skjørestad viste bøndene noen eksempler. Han fortalte at en erstatning for god jord for eksempel kan vaere 56.000 kroner pr dekar.
– Men hvis dere leier ut jorda, så er det leien som blir erstattet. Den er vesentlig lavere enn erstatningen for produktiv jord som dere driver selv, forklarte Skjørestad.
Egil Svela i Bjerkreim lurte på om det gis erstatning for innsiden av fjell, altså for tuneller. Her kunne Skjørestad fortelle at eiendomsretten nok ikke strekker seg så veldig langt ned i jorda og inn i fjell.
Knuser egg
Ellers kom det fram på møtet at Vegvesenet har fått med seg ønsket fra Bjerkreim om å justere krysset som nå er lagt til Holmen. Akkurat dette er en viktig sak for Bjerkreim kommune.
– Vi har tatt veldig mange hensyn, men det er en vei på 10 mil, derfor må vi knuse en del egg underveis, sa Torunn Lynnebakken i Vegvesenet til bøndene.
Dagens vei til Kristiansand er 208 kilometer lang. Den nye veien er beregnet til å bli 169 kilometer. Slik det ser ut nå kommer det til å koste 2 kroner og 90 øre pr. kilometer å kjøre på veien. 30–40 prosent av nye E 39 skal finansieres med bompenger. De berørte fylkeskommunene må garantere for bompengelånet. Den debatten pågår for fullt mellom fylkespolitikere og sentrale politikere.