Heder til Bygdebladets far

JULEKURV: Randabergmannen Knut Straumstøyl har skiftet ut mange av leddene nedenfor skjortesnippen opptil flere ganger. Likevel fortsetter han å glede sine sambygdinger med drøs i Bygdebladet.

«På Randaberg har vi en kar som heter Knut Straumstøyl. Han har gledet bygdas befolkning i mange, mange år med sine drøs i Bygdebladet og prologer på rim som han har framført ved mange anledninger. Begge deler med snert og humor, og også med galgenhumor som rammer ham selv. Knut har hatt leddgikt siden han var 12 år, og har skiftet ut de fleste ledd med noe kunstig. Men han er like blid og klager aldri. Jeg tror det vil glede mange om han bli funnet verdig en julekurv fra Aftenbladet».

Dette er et utdrag av brevet som førte til at Straumstøyl ble tildelt årets første julekurv fra Aftenbladet.

Knut Straumstøyl og kona Kirsten har bodd i Fjellfruesvingen på Grødem i Randaberg i over 35 år. Utsikten mot sjøen er formidabel.

– Det er kun de siste månedene vi har hatt anledning til å nyte utsikten. I mange har år har vi bare glant inn i en stor skog med gamle sitkagraner. Det er som vi har fått en helt ny bolig, smiler Knut Straumstøyl fornøyd.

Han er også fornøyd med julekurven fra Aftenbladet, men vil dele den broderlig med kona Kirsten.

Knut Straumstøyl kom til Randaberg for over femti år siden og ble ansatt som laerer ved Randaberg ungdomsskole. I 1975 ble han kontaktet av davaerende ordfører Kristian Nybø som spurte om han kunne starte et informasjonsblad der kommunen kunne komme med nyttig informasjon til sine innbyggere.

Straumstøyl var positiv til spørsmålet. Bladet kom ut én gang i måneden og distribuert gratis til alle husstander i kommunen. De første årene gjorde han alt arbeidet selv. Gikk på kommunestyremøtene, aktiviteter og samlinger og laget aktuelle saker om ting som skjedde i Randaberg. I tillegg tok han bilder som han fremkalte selv.

– For å få folk til å lese kjedelige referat fra kommunestyret, begynte jeg med en kommentarspalte med skråblikk på saker og personer som jeg betraktet under møtene. Denne inneholdt både ironi og humor og det kunne vaere en hårfin balansegang. Jeg ville jo ikke fornaerme folk, sier han.

Disse spaltene ble forgjengeren til det som senere ble drøs.

Mye syk

Leddgikten har vaert en trofast følgesvenn for Straumstøyl i alle år. I perioder har smertene vaert store og han kunne gjerne vaere innlagt på sykehus i måneder i strekk.

– Legene mente den gang at hadde pasientene betennelse i leddene, måtte de holde dem mest mulig i ro. Det gjorde at jeg ble stivnet mye mer enn nødvendig. I dag er det utviklet effektive medisiner og det er blitt viktig med mest mulig bevegelse, forklarer han.

På grunn av leddgikten måtte han slutte som laerer etter 15 år, og etter hvert måtte han også gi seg i Bygdebladet. Likevel har han fram til i dag fortsatt med å skrive drøs og inntil for to år siden leste han korrektur for avisen. For noen år siden fikk han samlet en del av drøsene og utgitt dem i to bøker.

Straumstøyl er født og oppvokst i Vinje i Telemark sammen med foreldre og en bror. Faren var laerer og familien bodde på grisgrendte steder der det ikke alltid var så mye å ta seg til for to livlige guttunger.

– Vi likte godt å lage tegneserier sammen. Der kunne vi virkelig la fantasien få fritt utløp, sier han.

Naturinteressert

I mange år tegnet Straumstøyl de fleste forsidene i Bygdebladet, og tegningene viser at talentet alltid har vaert stort.

Da han gikk på laererskolen på Stord kom han i klasse med en naturinteressert gutt som drev med ringmerking av fugler og som laerte ham faget. Da Straumstøyl kom til Randaberg, ble han godkjent som ringermerker for Stavanger Museum, en hobby han drev med i 25 år.

– Både biologiklasser på ungdomsskolen og en del fugleinteresserte elever var med under fanging og ringmerking, sier han.

Sykdommen har naturligvis satt mange begrensninger for Knut Straumstøyl, men han har aldri satt seg ned og vaert bitter.

– Jeg tror alle mennesker har behov for å kunne gjøre noe nyttig og jeg har tatt de utfordringene som har kommet. Å skrive prologer har også vaert en spennende hobby. Det er ganske mange lag og foreninger i Randaberg jeg har skrevet prolog for. Det har òg blitt et hundretalls sanger, dikt og rim i forbindelse med bursdager, bryllup og konfirmasjoner – pluss en del kåserier. Og selvfølgelig framfører jeg dem selv. Det er et must. Jeg har likevel mest å takke kona for. Hun hadde en tøff jobb hjemme da de fire barna var små, mens jeg slet med sykdommen og ikke kunne bidra, sier han.