Barn og fulle folk

SØNDAGSTANKER: Det nye kirkeåret begynner, det første adventslyset tennes – og Jesus er sint.

Profeten fra Nasaret skaper uro, ødelegger den gode stemningen i forgården til tempelet. «Black Friday» ender i kaos, der varene veltes og pengene mister makt.

Jesus er sint. Han var det noen ganger. Hver gang et barn baeres til dåp hører vi ordet om disiplene som ville jage vekk barna. Men Jesus ble sint og sa: «La de små barn komme til meg». Guds rike er deres.

Av barn og fulle folk får en høre sannheten, sies det. Og her er barna sannhetsvitner. De roper ut at Jesus er Davids sønn. «Gi oss hjelp og frelse, Davids sønn!» Barna er de som gjenkjenner Guds Messias.

Et kritisk blikk

Søndagens tekst irriterer: Hvorfor ødelegge førjulsstemningen? Nå skal det handles, nye rekorder skal settes, betalingskortene går varme, det vippses som aldri før. Så kommer denne profeten og overfaller handelsbodene og ødelegger stemningen. Hvorfor?

Julen i vår tid er sammensatt av tre tradisjoner.

Den første er den kristne jul, der vi feirer at Gud ble et lite barn, fattig og drevet på flukt. Den tyrkiske biskop St Niklas på 300-tallet feiret Jesu fødsel ved å gi gaver til fattige barn.

Den andre tradisjonen er lysfesten ved vintersolverv.

Og den tredje er omdanningen av St Niklas til kommersiell julehandel, omdanningen til Santa Claus.

Kirken fortsetter å forkynne budskapet om det lille barnet i krybben. Men kanskje vi skulle veltet noen boder også? Julen gir fellesskap og glede til de fleste av oss. Men den forsterker også opplevelsen for mange av utenforskap og ensomhet.

Halte og blinde

«En blind eller halt får ikke komme inn i tempelet.» Slik står det skrevet i første Samuels bok.

Utenforskap var ikke bare en følelse, ikke bare en opplevelse. Utenforskap var en bibelsk lov-regel.

Jesus gjorde opprør mot denne grove diskrimineringen – gjennom å helbrede de blinde og de lamme.

Han ga dem adgang til tempelet. For Guds rike er deres.

Kirken og folket skal fortsatt feire både advent og jul. Alle de tre tradisjonene – krybben og lysfesten og handelen – er dypt forankret i folkesjelen. Det gir lys og varme i en kald og mørk årstid. Men vi må la oss forstyrre. Profeten fra Nasaret var sint. Kirken må vaere sint – når handel og grådighet skyver rettferdigheten til side. Når fattige og undertrykte skyves utenfor fellesskapet.

Fordi han jaget kremmerne fra templet og innbød dem de fromme hadde stemplet

Fordi han lo når barna sang og danset og spredte liv som prester ikke sanset – så kan vi se at kommet er Guds rike

(Fra Håpstango, salme 479)