Naeringslivet er 101 prosent for utslippsreduksjoner

Kritikken i innlegget til Dag Svihus (Ap) i Aftenbladet fredag 30. november i forbindelse med klimaog miljøplanen er myntet på meg, men i hovedsak beskriver han trender, utviklingstrekk og trusler vi er helt omforente om. Dessverre er det tydeligvis tid for å plassere de ulike aktørene i bås: For eller imot klimareduksjoner? Grensen går visstnok ved 80 prosent.

Må betraktes som «normalen» Naeringsforeningens arbeid tar utgangspunkt i FNs 17 baerekraftsmål. At vi klarer å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader overskygger det aller meste. I Norge fikk vi en klimalov i 2018 som krever utslippsreduksjoner på 40 prosent. Stortinget har vedtatt en klimastrategi som innebaerer kutt på 40 prosent. EUs klimamål mot 2030 er også 40 prosent, og FNs klimapanel mener at utslippene må reduseres med 45 prosent hvis vi skal nå målet i Paris-avtalen. Dette blir i de fleste sammenhenger karakterisert som ambisiøse mål. 40 prosent er det omforente tallet som skal gi den nødvendige effekten. Denne linjen, som også Naeringsforeningen tar utgangspunkt i, må derfor betraktes som «normalen».

Flertallet i Stavangers bystyre vedtok imidlertid det dobbelte, altså 80 prosent utslippsreduksjon i 2030, selv om også administrasjonen i sitt saksframlegg hadde tatt utgangspunkt i 40-50 prosent. Det er relativt radikalt, og derfor syns vi det er betimelig å spørre om hvordan disse målene skal oppnås, og hvilke konsekvenser dette får for våre 2002 medlemsbedrifter. Det viser seg imidlertid at ingen har tenkt på akkurat det. I mål- og strategiarbeid er det som kjent ofte to hovedspørsmål som er viktige: Hvor skal vi hen, og hvordan kommer vi dit? Politikere kan dessverre ha en tendens til utelukkende å rette søkelyset på det første spørsmålet. Og når en målsetting utelukkende blir beskrevet som «spenstig», «ambisiøs», «hårete» og «sprek», er det grunn til å stille noen spørsmål. Det har vi også gjort.

Frykter historien fra 2010

La oss minne om at Stavanger allerede har hatt en klimaplan og et klimamål. I 2010 vedtok byens politikere å redusere utslippene med 30 prosent fram til 2020. Fram til 2016 hadde utslippene i stedet økt med 0,35 prosent. For å nå FNs klimamål trenger vi et forpliktende, omforent og gjennomarbeidet veikart. Vi frykter nå at historien fra 2010 vil gjenta seg, og at vi har fått en ny uforpliktende plan for skrivebordsskuffen.

Det er tre åpenbare trusler mot at vi her i regionen når Norges, EUs og FNs klimamålsetting i 2030: y 1. Urealistisk målsetting svekker

gjennomføringsevnen. y 2. Ulike miljøkrav i de forskjellige kommunene i regionen og manglende regional samhandling. y 3. Politikere som skal score billige valgkamppoeng ved å karakterisere de som legger til grunn FNs, EUs og Norges utslippsmål som klimaverstinger.