Skulle ønske han laerte mer om rus før han begynte som laerer
RUS: Lektorstudentene ved universitetet etterlyser rus og psykisk helse på pensum. – Ingen mengde studiepoeng kan forberede deg på hva du møter i arbeidslivet, sier laerer Jørgen Jakobsson.
Som student så Jørgen Jakobsson at temaer som psykisk helse, spiseforstyrrelser og rusproblematikk var fravaerende på studieplanen. Som fersk laerer sier Jakobsson at han føler han mangler viktige verktøy for å hjelpe elevene.
–Som studenter ble vi ikke godt nok forberedt på hvordan vi skulle takle rusproblematikk blant elever, sier 35-åringen.
I dag jobber Jakobsson mest på Godalen videregående skole, men underviser også på Kannik ungdomsskole. Han har ikke inntrykk av at noen av skolene peker seg ut i noen som helst retning når det gjelder rus, men laereren skulle ønske han fikk en realitetsorientering før han kom inn i arbeidslivet.
– Vi laerere må vi spørre oss selv hva som er vår jobb og ikke. Hvor går grensen? Vi må ta hensyn til psykisk helse, rus, familieforhold og mobbing. Jeg bruker vel så mye tid på det psykososiale som det faglige. Det har ikke en svaert faglig utdanning forberedt meg på, sier Jakobsson, som ble uteksaminert fra UiS våren 2018.
Ikke nevnt på studiet Jakobsson tror et kurs som tar for seg ulike ulike symptomer på rusproblematikk hadde vaert svaert verdifullt for vordende laerere. Han får støtte av Halvard Bøe Hinnaland (27), lektorstudent på tredje året ved UiS.
– Rusproblematikk har ikke blitt nevnt så langt i mitt tre år lange studieløp. Av det jeg har sett på studieplanen videre, ser det ikke ut til at vi kommer til å laere noe om det, sier Hinnaland, som også er leder for organisasjonen for lektorstudentene ved UiS.
Ni av ti laerere på videregående skole sier de mangler kunnskap om rus. To av tre oppgir at de trenger veiledning for å håndtere elever med rusproblemer. Hinnaland er ikke overrasket over tallene.
– Jeg skulle ønske vi fikk opplaering i hvilke faresignaler vi skal se etter, samt hvordan vi som laerere kan fange opp elever i en tidlig fase for å hjelpe dem, sier lektorstudenten.
Hinnaland husker at en foreleser gjorde oppmerksom på at laerere burde passe på egen rusbruk utenfor arbeidsplass. Lektorstudenten kan imidlertid ikke huske at elevenes forhold til rus har blitt nevnt.
– For meg er det viktig å vaere en god faglig laerer for studentene, men vel så viktig er det å laere bort gode holdninger. Laerere må kunne identifisere elever som er i faresonen når det gjelder rus og følge dem opp på en god måte, sier Hinnaland.
– Kan ikke dekke alt Instituttleder Odd Magne Bakke ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved UiS sier han tar på alvor at studenter og nyutdannede etterlyser rus på studieplanen. Samtidig påpeker Bakke at enhver skole skal ha et eget opplegg rundt rus, og det viktigste er at nyutdannede har god faglig kompetanse og er utdannet til å tilegne seg kunnskapen som trengs rundt rusproblematikk på den aktuelle skolen.
– Som enhver profesjonsutdanning kan vi ikke dekke alt, men gi en basiskompetanse. Det er selvfølgelig mange temaer man kunne inkludert, som rus. Hvis studentene sier at de ikke har laert noe om rus i studieløpet, så har de nok rett i det, sier instituttlederen.
Bakke peker på at arbeidet med å fornye Kunnskapsløftet er i gang, og elevene skal i den nye laereplanen få mer kunnskap om folkehelse og livsmestring fra høsten 2020. Instituttlederen sier at lektorutdanningen selvfølgelig vil tilpasse seg den nye laereplanen, og at det da vil vaere naturlig å snakke om rusproblematikk knyttet til temaet livsmestring og folkehelse.
Nyutdannede Jørgen Jakobsson sier han er overrasket over hvor stor del av arbeidstiden han bruker på psykososiale faktorer, og at dette bør gjenspeiles på studiet.
– Ingen mengde studiepoeng kan forberede deg på alt du kommer til å møte i arbeidslivet. Men rus og spiseforstyrrelser er noe som helt klart må inn, sier Jakobsson.