Høgre meiner det hastar med tiltak for fastlegar
STAVANGER: Kåre Reiten (Høgre) meiner det hastar å få på bordet ei sak om fastlegemangelen. Julie Olimstad Kvia måtte kutte pasientlista for å klare å kombinere det med fritid og familie.
3000 pasientar i Stavanger risikerer å måtte reise til andre kommuner for å gå til lege neste år. Fastlege Ivar Thomsen uttalte at han trur heile fastlegeordninga kan kollapse på grunn av det store arbeidspresset.
– Rådmannen bør vere rask Arbeiderpartiet vil be rådmannen legge fram ei sak som blant anna vurderer om kommunen kan kjøpe fastlegeheimlar som ikkje blir fylt på den vanlege måten, det vil seie der kommunen rekrutterer, men der legane er sjølvstendig naeringsdrivande.
– Rådmannen bør legge fram ei sak raskt. Fastlegeordninga er avhengig av at vi gjer noko, men ein del av dette må løysast på statleg nivå, seier Kåre Reiten, fastlege og leiar i kommunalstyret for levekår (H).
Forslaget frå Stavanger Ap blir lagt fram i kommunalstyret 18. desember. Ap ber om at ein reduserer pasientlistene og ønsker rentefrie lån til legar som skal etablere seg.
– Eg meiner det må kome støtte til kursaktivitet. Å vere borte på kurs inneber at der er ein haug med arbeid som må takast att når du kjem tilbake, i tillegg til at ein må betale dyrt for kurs, seier Reiten.
Fastlegekrisa rammar kommuner over heile Norge. Regjeringa og Legeforeningen har sett ned ei arbeidsgruppe for å kartlegge omfanget av oppgåver som ikkje tidlegare er kompensert. Arbeidsgruppa har frist til mars.
– Sjukmelding er skrekken
– Akkurat no er det ein del ting som ikkje er med på å rekruttere til yrket. Blant anna burde vi fått betre ordningar med sjukefråvêr. Ein kan tene mykje som fastlege, men det er utrygt. Langtidssjukmelding er det eg er aller mest redd for, seier Julie Olimstad Kvia (32), fastlege i Sola kommune.
Ho såg det var vanskeleg å kombinere 1400 pasientar med å vere småbarnsmor for ei jente på snart to år. I dag har ho difor 1100 pasientar. Helsedirektoratet definerer eit årsverk til 1500 pasientar.
– I utgangspunktet er det relativt familievenleg ettersom det er ein 8 til 16-jobb. Eg tåler dårleg nattevakter og mannen min har ein jobb der han er vekke ei veke om gongen. Men så er problemet at arbeidsmengda er så stor at det er vanskeleg å berre jobbe til klokka 16.
Ein stadig større andel av nyutdanna legar er kvinner. Kåre Reiten trur dette er litt av forklaringa på at rekrutteringa til stillingane som fastlege er så dårleg.
– Når ein startar opp som fastlege må ein jobbe veldig mykje meir enn ein ønsker for å få ein brukbar økonomi. Mi erfaring er at kvinnelege legar kvir seg enda meir enn mannlege for å gå inn i ein jobb med så mykje arbeid, så lite fritid og så få rettar.
Lars Peter Christersson, leiar i Allmennlegeforeningen, trur ikkje dette stemmer.
– Utfordringane er like for alle unge legar. Arbeidsbelastninga er for stor, og det blir for vanskeleg å kombinere ønsket om å gjere godt pasientarbeid av god kvalitet med eit liv som familiemoreller far med dagens rammevilkår. Det gjeld også for menn.
– Privatdrive er meir effektivt – Det vi skisserer er eit strakstiltak, men vi er opne for å vurdere kommunale fastlegeheimlar også permanent, seier ArntHeikki Steinbakk (Ap).
Også helsesjef Tord Haaland trur kommunen stiller sterkare dersom ein har fleire driftsmodellar å spele på. Det er Høgre skeptisk til.
– Det er mykje meir effektivt å ha ei form for stykkpris der legane får betalt etter kva dei gjer. Men så kan det kanskje vere fornuftig å teste ei løysing der nyoppstarta legar får fastløn medan dei går i utdanning i spesialisering, seier Reiten.
Dette blir i dag testa ut i Sogn og Fjordane, Hordaland og Nord-Norge. Helsesjefen meiner prosjektet allmennleger i praksis (ALIS) burde blitt ei nasjonal ordning.
– Fastløna fastlegeheimlar er attraktive for unge legar i etableringsfasen, og har stor søknad. I Stavanger har vi hatt ein variant av prosjektet, der yngre kolleger kan drive praksis i inntil to år i velorganisert legesenter. Her får ein sjansen til å prøve ut fastlege-arbeid utan at ein må investere store summar i eigen praksis. Det er ein modell med mange fordelar, og vi skulle gjerne sett at den vart eitt av alternativa i ein framtidig nasjonal ALISordning, seier Haaland.