– Norge bør betale mer for forurensende oljerikdom

KLIMATILTAK: Norge er blant verdens velstående land som har fått rikdommen som følge av høye klimautslipp. Skal Norge gjøre opp for seg, bør vi betale 65 milliarder kroner årlig i klimakompensasjon, hevder en rapport.

– Dette viser at Norge kan ta en mye større rolle i klimafinansiering enn det vi gjør i dag. Basert på historiske utslipp og at vi har bygd opp en stor nasjonalformue basert på eksport av olje, er Norges rettferdige andel av den globale klimafinansieringen på 65 milliarder kroner i året, sier Silje Ask Lundberg, leder av Naturvernforbundet.

Rapporten som viser dette, ble laget på oppdrag for Kirkens Nødhjelp, Regnskogfondet og Naturvernforbundet og ble publisert tidligere i år. Rapporten tar utgangspunkt i Norges utslipp av klimagasser fra 1990. Blant de farligste klimagassene for atmosfaeren er karbondioksid og metan.

Denne og neste uke er det klimatoppmøte i den polske gruvebyen Katowice. Her står blant annet klimafinansiering på programmet, og det er klart at rike land kommer til å bli presset mer for å øke klimafinansieringen til fattige land.

Rikt og høyt utviklet

«Siden Norge er et rikt og høyutviklet land, samt har hatt relativt høye utslipp fra 1990, må vi bidra med en andel av innsatsen som langt overgår vår andel av verdens befolkning. Norges rettferdige andel av klimainnsatsen er altså større enn størrelsen på befolkningen skulle tilsi», heter det i rapporten.

Ut fra et «rettferdighetsperspektiv» beskriver altså rapporten at Norge burde bidra med 65 milliarder i året, av disse skulle vel 15 milliarder gått til klimatilpasning i utviklingsland.

– Vi forventer ikke at vi skal trappe opp klimafinansieringen til 65 milliarder i løpet av ett år, men rapporten sier likevel en del om hvor stor denne utfordringen er, og at vi må forplikte oss langt mer enn vi gjør i dag, mener Silje Lundberg.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) ser ikke for seg en storstilt opptrapping av de norske bidragene.

– Nå finansierer vi mye allerede i dag. Både gjennom klima- og skoginitiativet hvor vi gir rundt 3 milliarder kroner årlig og til Det grønne klimafondet under FN. I tillegg er vi blant landene som gir mest bistand per innbygger. Vi øker klimafinansieringen til utviklingsland i 2019-budsjettet, sier Ola Elvestuen.

Før seansen om klimafinansiering i Katowice sier Elvestuen at det kan vaere aktuelt for Norge å doble beløpet til FNs klimafond til 800 millioner årlig mellom 2019 og 2022. De siste fire årene har Norge gitt 400 millioner kroner årlig.

Silje Lundberg på sin side mener Norge bør spille en mer aktiv rolle og vise vei.

–Dagens internasjonale klimapolitikk styrer oss mot en betydelig varmere verden, og med utslippsmålene fra de enkelte landene som er rapportert inn til Paris-avtalen, ligger vi an til 3 graders oppvarming. Det er langt unna målet om å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader, sier påpeker Lundberg.

Norske utslipp øker

Hun legger til at dersom Norge skulle ha utslipp etter en rettferdig fordeling, viser rapporten at Norge måtte bidratt til kutt i klimagassutslipp tilsvarende 430 prosent innen 2030. Minst 53 prosent må tas hjemme, mens de øvrige kuttene skal tas internasjonalt.

Norge støtter fleksible, markedsbaserte tiltak i klimapolitikken. Det gjør at Norge kan ta utslippskutt andre steder enn i Norge ved kjøp av klimakvoter.

Ola Elvestuen mener at markedsbaserte virkemidler som avgifter og klimakvotemarked, vil fortsette å spille en stor rolle i arbeidet med å begrense klimagassutslippene.

– Disse virkemidlene skal mobilisere land til å påta seg større

Norges klimapolitikk er spesialtilpasset norsk oljepolitikk. Dette påvirker også Norges valg og posisjoner vi tar i internasjonal klimapolitikk.

Silje Ask Lundberg, leder av Naturvernforbundet