Nato nøler i Svartehavet

BRUSSEL: De allierte i Nato vegrer seg for å trappe opp militaert etter sammenstøtet mellom Russland og Ukraina ved Kertsjstredet.

Vi må unngå at Russland tar kontroll over det havet, sier NATO-sjef Jens Stoltenberg.

Han har et stort verdenskart på veggen, og nå peker og forklarer han for de norske journalistene som er på besøk på kontoret hans ved Natos hovedkvarter i Brussel.

Azovhavet ligger nord for Svartehavet, klemt inne mellom Krim i vest og det russiske fastlandet i øst. Det trange Kertsjstredet er eneste passasje ut.

Der er Russland nå i ferd med å skaffe seg full kontroll. Men Nato nøler med å svare.

Vil unngå eskalering Spørsmålet ble et viktig tema på Natos utenriksministermøte denne uka. Men konkret handling fra alliansens side har ikke stått på agendaen nå, ifølge utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

– Det er det nok mange årsaker til, men jeg tror det først og fremst dreier seg om å forsøke å vise tilbakeholdenhet, slik at vi ikke eskalerer en situasjon som potensielt kan bli ganske voldsom i dette området, sier Eriksen Søreide til NTB.

Den underliggende erkjennelsen er at økt militaert naervaer neppe vil gi ønsket effekt.

I stedet mener Nato-diplomater at Vesten primaert bør ta politiske og økonomiske virkemidler i bruk.

Sammenstøt i november Konflikten ble trappet kraftig opp i slutten av november. Russisk kystvakt åpnet da ild mot tre ukrainske fartøyer ved Kertsjstredet og tok både fartøyene og mannskapet i arrest.

Men maktkampen har i realiteten pågått helt siden Russland tok Krim fra Ukraina i 2014. Etter annekteringen har russerne gradvis styrket sitt militaere naervaer i området, og i mai i år åpnet Russland ei bru som går over Kertsjstredet fra Krim og over til det russiske fastlandet.

Brua har gjort det mulig for Russland å kontrollere trafikken inn og ut av Azovhavet på en helt annen måte enn før. Ukraina hevder resultatet i praksis hadde blitt en økonomisk blokade mot byer som Mariupol.

Økt naervaer

Etter sammenstøtet har Ukrainas president Petro Porosjenko bedt om hjelp fra Nato og blant annet foreslått at alliansen kan sende skip inn Azovhavet for å beskytte ukrainske fartøyer.

Slike grep avvises derimot som uaktuelle fra Natos side.

Men de allierte har allerede økt sitt militaere naervaer betydelig i Svartehavet som svar på den russiske annekteringen av Krim i 2014, med flere marinefartøyer, mer luftpatruljering og mer overvåking, påpeker Stoltenberg.

Han viser samtidig til at Ukraina allerede får betydelig hjelp fra Nato-allierte til å modernisere det ukrainske forsvaret.

«Siste ord er ikke sagt» Samtidig er signalene blandede om hva som vil skje framover. Fra amerikansk side er budskapet at Nato ikke kommer til å «stikke hodet i sanden» mens russerne gjør akkurat som de vil.

– Siste ord er ikke sagt, advarte en tjenestemann i USAs utenriksdepartement under en anonym pressebrifing denne uka.

– Vi vil at budskapet skal synke inn hos russerne om at de må løslate mannskapet. Hvis ikke det skjer, vil det få konsekvenser, og over tid vil smerten bare øke. (NTB)