På tide å hedre hermetikkarbeideren
HISTORIE: En kan ikke la vaere å tenke på at disse som i generasjoner var med på å holde byen ved like egentlig la grunnlaget for den vekst og rikdom som vi har i dag.
Tv-serien «Lykkeland», vekker minner fra min tid i offentlig tjeneste innen kontroll av produkter som ble produsert av hermetikkindustrien. Dette førte til at jeg var innom de fleste hermetikkfabrikkene som den gang fantes. Det som den gang slo meg, var det gode samholdet mellom arbeiderne og den lojaliteten som ble vist til arbeidsgiverne, dette til tross for at arbeidsvilkårene ikke alltid ble oppfylt i tråd med det en burde forvente. Heller var ikke lønnen så mye å skryte av. Tungt arbeid og ugunstige arbeidsforhold hadde nok en medvirkende årsak til at det på 70-tallet ble vanskelig å erverve yngre folk til disse arbeidsplassene.
Da oljeindustrien gjorde sitt inntog, forsvant mange av de yngre med truckførersertifikat og maskinkyndig personell til basene og offshore hvor de fikk adskillig bedre betalt enn innen hermetikkindustrien. Resultatet av denne nedbyggingen vet vi i dag, og får det rikelig beskrevet i «Lykkeland» sin fremstilling, selv om dette ikke er hele sannheten angående industriens fall. Følgende slutninger kan vi like vel trekke ut av dette: y Hermetikkindustrien, selv om forholdene var kummerlige for arbeidsfolket, så holdt den liv i byen og tildels skipsfarten. y Stavanger hadde neppe fått noen oljenaering av betydning dersom hermetikknaeringen og det som var igjen av den hadde vaert tilstedevaerende. Hvilke omfang og betydning den innsatsen hermetikkarbeideren gjorde for byen og landet, er nok for mange vanskelig å forstå i dag. Arbeid innen denne industrien ble ikke ansett å vaere saerlig attraktiv, noe som er forståelig. Men vi bør heller ikke glemme betydningen av den.
I 1987 ble «Iddis-foreningen» etablert av Stavanger museum. Vi som satt i interimstyret var alle ivrige samlere, men vi hadde ingen anelse om hvor langtstrekkende og omfangsrik det arbeidet som ble utført i fabrikkene var. Det kom etter hvert frem da vi så hvor mange ulike «iddiser» det gjennom de årene industrien hadde eksistert, var utgitt. Hver av disse «brand» var markedsføringen av de enkelte bedrifters produkter. Etter hvert er det identifisert over 31.000 «brand» som ble sendt ut over store deler av verden.
Dette var selvsagt ikke bare gjennom den hermetikken som ble produsert i Stavanger, men fra fabrikker som var etablert på mange steder rundt kysten. Men produksjonen og salget ut i den store verden, var stor fra Stavanger, og satt byen på kartet. Det er derfor med stor beundring for det omfattende og flittige arbeidet hermetikkarbeiderne utført i alle år før det til slutt ikke var mer tilbake nå bør hedres. En kan ikke la vaere å tenke på at disse som i generasjoner var med på å holde byen ved like egentlig la grunnlaget for den vekst og rikdom som vi har i dag. Det burde nå vaere tid for å gi dem noe tilbake ved å hedre dem med en statue sentralt i Stavanger.