Mona Anita Espedal er Norges modigste kvinne
SANDNES: Jeg er svaert skuffet over bystyret som ikke er modig nok til å stå opp for rettferdig behandling.
Den eneste modige her er Mona Anita.
Bystyret i Sandnes stemte 10. desember 2018 mot gjenopptagelse av saken til Mona Anita Espedal. Det var tidlig varslet overfor ordfører at gjenopptagelse av saken til Espedal ville bli tatt opp som en eventuell sak under bystyrets møte i Sandnes 10. desember. Sakens fakta bør vaere er godt kjent for alle, men grunnlaget for å be om en gjenopptagelse var nye opplysninger og ny sakkyndigrapport som tilkjennegir en relativt høy grad av invaliditet. Dette bør gir grunnlag for vurdering av forhøyet erstatning.
Ingen vilje til handling
Fra talerstolen ble det nevnt kompleksitet i saken, juss, manglende kompetanse av formannskapet og frykten for «et ras» av tilsvarende saker. Modigheten og romsligheten, som er en del av «saerpreget» (mottoet) til Sandnes kommune, glimtet med sitt fravaer. Jeg opplevde at det var «stor forståelse for saken», men vilje til handling var det ikke.
Riktignok gikk bystyret enstemmig inn for et regionalt initiativ for å oppnå lik praksis i slike saker. Det er prisverdig og kan vaere en hjelp for andre, men det hjelper ikke Mona Anita.
Moralsk ansvar
Jeg ga fra talerstolen uttrykk for at jeg i utgangspunktet ikke hadde store forventninger til å få saken gjennom, men hadde et håp om at bystyret ville se rettferdigheten i å gjenoppta saken. Saken er nemlig ikke juss – den er passert – men det moralske ansvar. Juss tar man gjennom rettssystemet. Det moralske tar man gjennom bystyret.
Frykten for manglende kompetanse hos formannskapet ved vurdering av slike saker, føler jeg også faller på sin urimelighet. Forslaget var enkelt formulert: Bystyret ber administrasjonen se på saken på nytt (i lys av ny sakkyndigrapport). Da må administrasjonen gjøre en vurdering, og benytte kompetanse der den er. Dersom resultatet ble at det var grunnlag for økt erstatning, måtte det komme et forslag til formannskapet som da måtte vurdere om de fant det rimelig. Det er slike vurderinger politikere er valgt for å ta. Så hva er problemet? Jeg er svaert skuffet over bystyret som ikke er modig nok til å stå opp for rettferdig behandling. Den eneste modige her er Mona Anita.
Tatt kampen for andre
Jeg synes hun er Norges modigste kvinne akkurat nå. Hun er blitt ansiktet utad i samfunnet, det synlige ansiktet på alle de ukjente og sviktede barn som er i samfunnet. De som er sviktet av foreldre, av barnevern, av kommunene. Hun har ikke bare tatt opp kampen for seg selv, men også for alle andre. Det er å vaere modig.
Mona Anita står ikke alene. Det er selvfølgelig veldig trist for henne, men at bystyret ikke valgte å vaere modig og romslig har ikke tatt motet fra denne flotte kvinnen. Saken er ikke død og begravet.
Selv om bystyret i Sandnes hadde en gyllen mulighet til å vise mot, romslighet, erkjenne ansvar og vaere rettferdig, så grep de ikke denne muligheten. Dette må hele bystyret leve med.
(Wenche Meinich-Bache er bystyrerepresentant for Frp i Sandnes bystyre. Her skriver hun for egen regning. Red. anm.)