– Et fristed uten krav om godt språk
Forsker oppfordrer idrettslag til å vaere bevisste på de økonomiske barrierene. – Det er det aller viktigste å jobbe med for å øke integreringen, sier Professor Åse Strandbu, ved Norges Idrettshøgskole. – Å drive med idrett er gøy, og det å dele den gleden gjør samvaeret meningsfylt i seg selv, sier Strandbu.
Professoren som har tatt doktorgrad i jenter med minoritetsbakgrunn og deres møte med norsk idrett, sier at idretten gjerne regnes som en god integreringsarena fordi den er internasjonal. Det kreves ikke store språklige ferdigheter for å delta.
– For mange nyankomne mannlige asylsøkere oppleves idretten som et fristed der de kan samhandle med andre uten at det er behov for gode språklige ferdigheter. Idretten blir en lystbetont opplevelse. Å drive med idrett er gøy, og det å dele den gleden gjør samvaeret meningsfylt i seg selv. Idretten fungerer ofte som en trygg plass i fellesskapet. Barn og unge gjør ting sammen, reiser på turneringer, spiller kamper, og har noe å snakke om på skolen på mandagen, sier hun og legger til:
– Barn og unge kan vaere en del av et lag, men likevel ikke vaere fullt integrert, men det er bedre enn ingenting som kanskje er alternativet, sier hun.
For kvinner fungerer det ikke alltid like godt. Strandbu forklarer dette med at i mange deler av verden er idretten mye tydeligere kjønnsdelt enn den er i Norge, og at idrett først og fremst er noe unge menn driver med.
– Hvordan kan vi jobbe for å øke rekrutteringen?
– Idrettslagene kan vaere bevisste på de økonomiske begrensningene. Det er det absolutt viktigste. Det har blitt dyrere å drive med idrett, og økonomi kan vaere en barriere for mange flere enn dem som våger å si det. Det er mye skam knyttet til dette, sier hun.
Uskrevne koder i idrettslag kan også skape utfordringer. Strandbu forteller om en far som ikke skjønte hvorfor klubben ba ham jobbe for dem. Han hadde jo betalt for at gutten skulle spille i klubben. Han hadde ikke fått noen forklaring på den norske idrettsmodellen, at den norske idretten er drevet på frivillig basis, og ikke knyttet til en skole. Hun og råder idrettslag til å hjelpe foreldrene. – Forklar hvordan tingene fungerer, hva dugnad er og hvorfor vi ber dem om å hjelpe til å selge vafler i kiosken. Etnisk norske foreldre har vokst opp med at deres foreldre solgte vafler i kiosken, den historien har ikke en far fra Pakistan med seg, men det betyr ikke at han ikke kan synes det er hyggelig,sier hun.