Ny runde om kommunestruktur: – For tidlig å ta dette opp igjen
ROGALAND: Fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa har på ny fått i oppdrag å ha dialog med kommunene om ny kommunestruktur. I forrige runde var Sola, Randaberg, Hjelmeland, Kvitsøy og Sokndal blant de heteste ekteskapskandidatene. – Regjeringen har gitt oss i oppdrag å ta framtidig kommunestruktur opp med kommunene. Vi skal stimulere til diskusjoner om utfordringer i den enkelte kommunen, og bidra til ny kommunestruktur der det lokalt ligg til rette for det, sier Lone Merethe Solheim, avdelingsdirektør hos Fylkesmannen i Rogaland (som er statens forlengede arm i fylket, og altså ikke det samme som Rogaland fylkeskommune).
Med andre ord er oppdraget litt mykere i kantene enn forrige runde.
Det skapte stor oppmerksomhet høsten 2016 da Fylkesmannen i Rogaland anbefalte disse nye kommunene fra
2020: y Stavanger, Rennesøy og Finnøy (Nye Stavanger gjennomføres fra 2020). y Sokndal og Eigersund, som
første endring i Dalane. y Forsand og Strand, som første endring i Ryfylke (men det endte som kjent med Nye Sandnes).
1. januar
Disse burde slå seg sammen Dessuten anbefalte Fylkesmannen den gang å arbeide videre med å danne flere nye kommuner i Rogaland. De mest aktuelle kommunene var: y Bjerkreim og Lund (sammen
med Sokndal og Eigersund) y Hjelmeland (Strand/Forsand) y Bokn (Tysvaer) y Utsira (Haugesund/Karmøy) y Randaberg, Sola og Kvitsøy (sammen med «Nye Stavanger»)
Fylkesmannen anbefalte også flere grensejusteringer: y Åna-Sira i Sokndal – enten til
Flekkefjord eller Sokndal. y Hylsstronda i Suldal – overføring til Sauda kommune. y Jøsenfjorden og Ombo skulle vurderes naermere. y Raglamyr/Norheim og Forus
- skulle utredes naermere når spørsmålet om kommunestruktur var endelig avklart i Stortinget.
Ny runde
Vurderingen som ble gjort i 2016, brukes som grunnlag når kommunegrensene nå tas opp igjen. Regjeringen mener det fremdeles er behov for endringer, og Fylkesmannen skal også denne gang ha en sentral rolle. Eventuelle endringer i struktur skal vaere basert på lokale vedtak. Hele embetet blir involvert i dette arbeidet, og fylkesmannen kommer til å ha saerlig oppmerksomhet på kommunenes kapasitet og kompetanse på viktige tjenesteområder.
–Oppdraget vi har fått nå er noe mer nedtonet, med enda større vekt på den kommunale frivilligheten. Det er et stort ønske at initiativet skal komme fra kommunene - hvis noen tenker på at de kunne tenke seg å snakke med hverandre. Men 2019 er et valgår. Alle skjønner dette vil ta mye tid. Derfor blir det ikke lett å få gjort så veldig mye for oss. Ikke for politikerne heller, men kan hende dukker disse sakene opp i valget, sier Lone Solheim.
Randaberg: - Altfor tidlig
– Det er ingen annerledes status i Randaberg. Flertallet i kommunestyret står på det vi har vedtatt, at vi fortsatt skal vaere egen kommune. Og jeg tror ikke det blir en endring på det med nytt kommunestyre, sier ordfører Kristine Enger (Ap).
– Fordi?
– Det er sånn jeg oppfatter at stemningen er i vår kommune, svarer hun.
– Hva med Kvitsøy, som blir landfast når Rogfast åpnes?
– Det må de bestemme selv, det tar ikke jeg stilling til.
Enger synes dette er feil tidspunkt for en ny runde på kommunestruktur.
– For min del oppleves dette alt for tidlig. Vi er akkurat ferdige med forrige runde, og prosessen om sammenslåing foregår i de kommunene som skal slå seg sammen (Nye Sandnes, Nye Stavanger), uttaler Enger.
Hjelmeland: – La oss få ro Torsdag vedtok kommunestyret i Hjelmeland at rådmannen skal utrede en sak om grensejustering langs Lysefjorden. Når den nordvestlige delen av Lysefjorden blir en del av Strand, mener Hjelmeland det er naturlig at den nordøstlige delen hører til dem i stedet for Nye Sandnes. Saken dreier seg blant annet om kraftproduksjon i Lysebotn og store verdier. I 2016 ble det et knapt 10–9 flertall mot sammenslåing med Strand. Men Sp-ordfører Bjørn Laugaland i Hjelmeland er ikke klar for en ny flørt.
–Vi har hatt dette oppe to ganger til behandling i kommunestyret, og fått samme svar hver gang. Vi har hatt to folkeavstemninger med flertall mot sammenslåing. Vi har hatt spørreundersøkelse og temamøte. Hver gang er svaret fra folket det samme. Hvis noen vil gjøre dette til en valgkampsak kan de gjøre det, sier Laugaland.
Hans erfaring er at forrige runde gikk utover driften av kommunen.
– Driften ble satt på vent, det meste dreide seg om kommunestruktur. Vi fikk fred for to år siden, da vi satte punktum. Endelig kunne vi drive med det en kommune skal gjøre: Utvikle lokalsamfunnet og yte tjenester. Nå er det ro i organisasjonen og ting er på plass. Vi er ute av Robek og har kontroll på det vi driver med. Folk er fornøyde. La oss få ro. Ellers blir det bare frustrasjon. Vi vil ha fred og drive kommunen som vi gjør. Det går ganske bra, sier Laugaland.