Høytidelig, svingende julestemning
KONSERT: Oslo Gospel Choir klarer kunststykket å innlemme både det koselige, det pompøse, det inderlige og det høystemte i en og samme konsert, uten at det føles påtatt. Oslo Gospel Choir
Sted: Stavanger konserthus, Fartein Valen. Tidspunkt: Lørdag kveld. Varighet: 90 minutter.
I hele 30 år har de holdt det gående, Oslo Gospel Choir. I sin tid var denne amerikansk-inspirerte vokalgruppen en slags musikalsk nyvinning i vårt noe trauste land, mens det i den senere tid har dukket opp en lang rekke kor med tung inspirasjon fra svarte kirkesamfunn over there.
Likevel har choiret fra Oslo klart å holde på posisjonen som et av landets mest populaere. Det er det antakelig flere grunner til, og ikke nødvendigvis direkte personalrelaterte. Av de 16 sangerne som gjestet Stavanger lørdag kveld, har tre vaert med fra begynnelsen av. Det skulle vel også bare mangle at det skjer en viss utskiftning i løpet av tre tiår. Det kan likevel virke som om koret har en slags sjel, i tillegg til at de skriver sine egne julesanger, deriblant den moderne klassikeren «En stjerne skinner i natt». Den fikk vi selvsagt høre i konserthuset lørdag kveld, men først etter at koret og det dyktige bandet hadde loset oss igjennom et variert og stemningsfullt program bestående av alt fra norske, tradisjonelle julesanger til gospelsanger som svingte såpass at publikum tilsynelatende intuitivt klappet på 2 og 4, noe som dessverre ikke er noen selvfølge på vår kant av verden.
Tydelig budskap
Hvis noen av de som hadde løst billett lørdag hadde en aversjon mot juleevangeliet og et tydelig kommunisert kristent julebudskap, er det ikke usannsynlig at det begynte å vokse grønn pels på vedkommende i løpet av de 90 minuttene konserten varte. Oslo Gospel Choir gjør nemlig ingen forsøk på å forene ateistene og de kristne i en slags felles julefeiring hvor alle får ta like mye plass. Heldigvis, får man nesten si, selv om man er en av hedningene i salen. Når man har ordet «gospel» i navnet, er dette akkurat det man kan og bør forvente. Grinchene blant oss kan heller drømme seg bort i alle de fine harmoniene og glede seg over et ensemble som kan skilte med så utrolig mange dyktige og forskjellige solister. De store forskjellene blir utnyttet til det fulle i det svaert varierte repertoaret. Den som valgte ut solistene har gjort en glimrende jobb med å finne sanger som kler den enkelte svaert godt, uten at det framstår som en slags velmenende alle skal med-øvelse.
Pompøst, koselig, inderlig Koret er på ingen måte redde for å flørte med det pompøse, både i koreografi og harmonier. Det er nesten som å vaere til stede på et sentralt fellesnummer i en musikal noen ganger, men uten at det blir påtatt og overdrevent. I neste øyeblikk tar de det helt ned, og byr på koselige anekdoter og Prøysens «Romjulsdrøm». De gjør også plass til det høytidelige og til det lavmaelt inderlige. Det høres kanskje ut som om denne øvelsen blir til en smertefull spagat, men koret klarer på forunderlig vis å sy det sammen på en måte som virker naturlig.
Man skal virkelig vaere tverr for ikke å finne et snev av julestemning i dette selskapet, spesielt på slutten. OK, det er kanskje ikke verdens mest originale grep å runde av med «O helga natt» etterfulgt av allsang på «Deilig er jorden». Men det er jo en grunn til at så mange gjør dette, og det er at det funker. Julen handler som kjent om gjentakelser, stemning og tradisjoner, og dette ivaretar Oslo Gospel Choir på en aldeles utmerket måte.
Koret er på ingen måte redde for å flørte med det pompøse, både i koreografi og harmonier.