Jan Askelunds favoritter
Inger Bråtveit:
«Dette er også vatn»
Suldalsforfattaren Inger Bråtveit
(1978) er mellom dei få som for kvar bok både formelt, diktarleg og emosjonelt tilfører både litteraturen og livet noko meir og annleis.
Ho publiserer ikkje i utrengsmål, for for henne «er ikkje det å skriva eit estetisk prosjekt, men eit umogleg etisk», som ho nå likevel får til i denne romanen som fråtsar i litteraere teknikkar, om livsens vilkår frå mors mage til havsens djup.
Brit Bildøen:
«Tre vegar til havet»
Brit Bildøens
(1962) «Tre vegar til havet» er storveges røyndomslitteratur i romanform om mennesket sine møte med lover, forordningar og kjensledistanserte byråkratar då den forfatternaere eg-forteljaren får endeleg avslag på å adoptera eit barn fordi ho på ein dato har overskride aldersvilkåra, koss det opplevest, kva det gjer med henne, og kva følgjer det får for henne sjølv og den familien ho til dess har hatt.
Jan Grue: «Jeg lever et liv som ligner deres» Med «Jeg lever et liv som ligner deres. En levnetsbeskrivelse» dyrker Jan Grue (1981) det fruktbare grenselandet mellom skjønnlitteratur og sakprosa i en imponerende bok om eget liv, der «hverdagen er en idrettsgren» for en rullestolavhengig mann med medfødt muskelsykdom (spinal muskelatrofi), som med ukuelig vilje og jernaergjerrighet allerede har arbeidet seg fram til både litteraer og akademisk frontposisjon.