Steinar Sivertsens favoritter
Lars Saabye Christensen: «Byens spor – Maj» Andre bind i den annonserte trilogien om oslogutten Jesper Kristoffersen, født 1941, hans familie og ulike bekjente er en roman som suger naering fra latteren og gråten, drømmen, hverdagslivet og døden. Handlingen er lagt til 1956-57, utspiller seg rundt Kirkeveien og Majorstua – altså klassisk Saabye-land - og belyser på suverent vis slektskapet mellom en musiker og en dikter. For begge gjelder det å oppsøke motstand og åpne for jubel, vemod, sorg i et forsøk på å «bevege» mottakeren, som er noe ganske annet enn å sikte mot det feilfrie og teknisk avanserte for å «imponere».
Kathrine Nedrejord: «Forvandlinga» Denne såre, intense, godt avstemte romanen om K. – en norsk forfatter med samisk bakgrunn – som vinteren 2017 ble utsatt for en overfallsvoldtekt i Paris, er enda et eksempel på såkalt virkelighetsdiktning. Den kanskje viktigste laerdommen til K. er at det gjør vondere å tie enn å fortelle. Uten å stå fram som hysterisk eller hevngjerrig offer, på et radikalt, muntlig bokmål, skildrer hun møtet med fransk rettsvesen og hvordan voldtektstraumet gjør kroppen hennes til et åsted – en psykologisk-realistisk beretning som i sitt lågmaelte alvor «berører» mer enn den «briljerer».
Per Petterson: «Menn i min situasjon» Jeg-fortelleren og trebarnsfaren Arvid Jansen er en forfatter med proletaer bakgrunn. I 1992 står han fram som nyskilt, inneslutta og ulykkelig, opptatt av å plukke med seg stadig nye kvinner på ulike barer i Oslo sentrum eller av å kjøre rundt i Mazdaen sin. Spesielt originalt er plottet ikke. Men denne sjølbiografisk klingende teksten baerer pulsslaget i seg, er full av små nok ord for store nok følelser, av tap, savn, sorg, stor ensomhet, virker oftest mørk i tonen, men er ikke uten lys og varme. Ved hjelp av brutt kronologi, hemingwaysk undertekst, spenstige scener og et oslomål som nekter å ikle seg akademiske jåleklaer eller riksmålssmokingen, har arbeiderdikteren Per Petterson igjen gitt avkall på å posere og skrevet en øm, usentimental mesterroman som beveger.