Julekjolen

DRØSET: Desember sto på hell. Juletreff og mer eller mindre festlige aktiviteter sto tett i kalenderen. For en gangs skyld tenkte hun å vaere føre var, og ha antrekkene klare.

Noe fargerikt, elegant noe. Behagelig på, ikke som noen av de foregående årene, hvor hun hadde presset seg inn i et svart, nitrist antrekk, kun holdt sammen av hold-in strømpebukse, holdopp topp og herreminhatthvor danskaljegfåavmegdennetvang strøya-underskjørt. Hun åpnet garderobeskapet, og tittet inn. Alt var svart. Svarte topper. Svarte skjørt. Svarte kjoler. Hun undret seg. Det var ikke slik hun så for seg at garderoben var? Det så ut som hun gikk ukentlig i begravelser. Hun begynte å hale frem plagg.

I midten hang de hun allerede i fjor visste var for små, men som ikke var håpløse å komme inn i dersom hun skjerpet seg litt i matveien, og benyttet overnevnte fleskefordrivende tvangsplagg. Fordelen med dem var at dersom man løftet rumpe- og mageflesket høyt nok opp, virket det fordelaktig på fordelene, for å si det slik.

Hun bladde videre. Dypt der inne måtte det vel vaere noe i farger? Det glitret. Hun dro ut tre topper fra skammekroken. Grand Prix-antrekk, passende nok i bronse, sølv og gull. Hun mintes med grøsninger at det en gang hadde ligget en matchende lilla glitterlamé tights der også, av sorten ingen med BMI over 10 kan se godt ut i.

Hun konsentrerte seg. Gravde godt innover. Tok ut en del av de mest håpløst forminskede plaggene, og la til side. Noen sannheter var det best å ta inn over seg på alvor. Etter en time begynte hun å få intens hodepine. Haugen med plagg som skulle omfordeles vokste. Fortsatt hadde hun ingenting å ha på seg til juleselskapet. Hun endte med en tekopp på kjøkkenet i et forsøk på å regruppere.

Så gikk hun i posten. Der lå en liten pakke hun helt hadde glemt hun hadde bestilt. Julekjolen. Julekjolen! Alt var reddet. Hun åpnet posen. Kjolen var svart. Hun snudde, og gikk tilbake til skapet. I nøden går ekte kvinner med gulllamé. Muligens med hold-in.

Hun åpnet skapet. Alt var svart.