Pelsdyrbønder saksøker staten
POLITIKK: De siste årene har vi investert til sammen 18 millioner kroner i moderne og dyrevennlige produksjonsanlegg for mink her i Rogaland. Disse pengene risikerer vi nå å tape på grunn av regjeringspartienes lukkede forhandlinger på Jeløya. Vi ble lurt til å tro at en grundig demokratisk prosess og et tydelig vedtak fra Stortinget betød at vi kunne satse. Det gjorde vi også til gagns. Nå vil regjeringen innføre forbud mot pelsdyrhold. Et forbud som vil ta fra oss levebrødet og gjøre oss til gjeldsslaver. Derfor saksøker vi nå staten. Vi mener at det ikke er lov å gjøre det regjeringen nå ønsker.
Vi kunne satse
Da Stortinget lovet baerekraftig utvikling for pelsdyrnaeringen i januar 2017, var det etter en ti år lang faglig debatt. Dyras velferd var god, var konklusjonen, og vi kunne satse. En av oss solgte melkekvoten for å satse alt på pelsdyr. Den andre ble forelder til tvillinger, våre fremtidige arvinger. Nå er dyrebar småbarnstid blitt til en krevende periode med stor usikkerhet rundt egen fremtid.
Livsgrunnlaget revet bort
Vår investering i landbruket kan bli skjebnesvangert hvis god dyrevelferd ikke er verdt noe, og regjeringens naeringsforbud går igjennom. I januar 2018, noen måneder etter valget og ett år etter at et bredt flertall i Stortinget stemte for videreføring, satte plutselig Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre en ti år åpen prosess til side. Jeløyaplattformen gikk sjokkerende inn for å forby hele naeringen. Høyre og Frp har ikke endret standpunkt, men ofrer 500 arbeidsplasser og 350 millioner kroner i årlige eksportinntekter i ren, politisk hestehandel. Vi fikk livsgrunnlaget vårt revet bort under oss, uten engang å få komme til orde i saken. Det fikk heller ikke Stortinget, Mattilsynet, bondeorganisasjonene eller noen andre.
Grunnlovsekspert og tidlig sivilombudsmann Arne Fliflet har vaert krystallklar: Det regjeringen har gjort er i strid med Grunnlovens paragraf 110. Han mener at norske pelsdyrbønder gjennom den grundige prosessen som førte frem til vedtaket i 2017, fikk en berettiget forventning om å få kunne fortsette naeringen sin.
Forutsigbarheten for andre?
Vår sak er viktig for flere enn oss som er direkte involvert i søksmålet. Vi går til kamp for alle pelsdyrbønder, tidligere som fremtidige. Dette handler også om alt annet naeringsliv i Norge. Om regjeringen kan legge ned en naering som ikke skader hverken samfunnet eller andre, hva vil det bety for forutsigbarheten for andre? Hva om Venstre og dyrevernsektene neste gang sier at det er kylling- eller grisebønder de har noe mot, uavhengig av hva Mattilsynet eller andre sier? De ti siste årene har pelsdyrbøndene bidratt med rundt fem milliarder i eksportinntekter, i et landbruk som ellers mottar store overføringer fra staten. Pelsdyrnaeringen har blitt kunnskapsbasert og digitalisert. Nå står en ny generasjon unge bønder klare, med en profesjonalitet som ikke står tilbake for noen annen gren av landbruket – hverken her hjemme eller internasjonalt.
Vanskelig å få driftskreditt og lån Norske pelsdyrbønder har allerede fått merket den politiske hestehandelen på kroppen til tross for at Stortinget ikke har vedtatt avvikling av jobbene våre. Bankene har strupet igjen pengesekken, i frykt for at et forbud skal påføre dem tap. Mange bønder opplever at det er vanskelig å få driftskreditt og lån til investeringer i enda bedre dyrevelferd. Andre bønder opplever at eiendomsverdien deres er halvert og investeringer er i praksis gjort verdiløse over natten. Dette er ikke greit.
Vi trodde på politikerne som sa at det er viktig med stabile og langsiktige rammevilkår for naeringslivet. Vi trodde at det norske systemet beskyttet enkeltpersoner og naeringer mot urettferdig og tilfeldig rasering. Nå er det opp til domstolene å bestemme om vi tok feil.