Mener det er tilfeldig hvilken hjelp adoptivforeldre får
ADOPSJON: Oppfølgingen av adoptivbarn og deres foreldre er ikke god nok, mener de tre adopsjonsformidlerne i Norge.
Camilla Bjørheim
De har lenge etterlyst et kompetansesenter for adopsjon som kan komme hele landet til gode.
– Vi har eksempler på at foreldre med barn som gråter mye får råd om å legge barnet på eget rom og la det gråte seg i søvn. For et adoptivbarn, som har opplevd omsorgsbrudd, er det direkte skadelig å følge et slikt råd, sier Anita Frydenlund Austdal.
Hun er daglig leder i Inoradopt, en av de tre adopsjonsfomidlerne. De øvrige to er Verdens Barn og Adopsjonsforum.
– Fosterbarn får mer hjelp
– Det finnes mange flinke folk i førstelinjetjensten – pedagoger og helsepersonell – men det er få med spesifikk kunnskap om adopterte. Vi mener det er behov for et kompetansesenter som førstelinjetjenesten og adoptivforeldre kan henvende seg til for utfyllende kompetanse på adoptivbarns spesifikke utfordringer, sier Fredrik Nordby i Adopsjonsforum. Både Nordby og Austdal mener fosterbarn og deres foreldre får bedre oppfølging enn adopterte.
– I forkant av ny adopsjonslov har vi jobbet for å få nedfelt et krav om et kompetansesenter for adopsjon. Det har vi ikke klart, myndighetene mener adopterte og deres familier blir ivaretatt av den ordinaere helsetjenesten. Vi mener det er store variasjoner i hvilket tilbud adoptivfamiliene mottar, sier Austdal.
– Vi har ønsket oss et kompetansesenter i over 20 år. I forbindelse med lovarbeidet forsøkte vi på ny å rette oppmerksomhet mot det som skjer etter adopsjon. Jeg synes ikke intensjonene i Haagkonvensjonen er oppfylt med det tilbudet norske myndigheter har i dag. Hvis adopterte eller adoptivforeldre trenger oppfølging, er det helt tilfeldig hvilken kompetanse hjelpeapparatet de møter har, sier Helge Solberg i Verdens Barn.
Foreldre etterlyser hjelp
Den nye adopsjonsloven trådte kraft i juli 2018. Allerede i 2012 utredet Adopsjonsforum og Inoradopt behovet for et kompetansesenter for adopsjon. De ba adoptivforeldre svare på en rekke spørsmål for å kartlegge hvor familiene hadde henvendt seg for hjelp, og for å finne ut om hjelpen de mottok opplevdes som god nok. Tilknytningsvansker og identitetskriser var blant utfordringer foreldrene hjelp til å håndtere.
Konklusjonen var at det er behov for å samle kompetansen om adopsjon. I etter kant har det skjedd lite, selv om arbeidet med den nye adopsjonsloven på ny aktualiserte tema.
–Vi har imidlertid ikke gitt opp. Vi var nylig i departementet og snakket om behovet for et bedre etteradopsjons-arbeid, sier Austdal.
søkte
Ser til Danmark
Norge ratifiserte Haagkonvensjonen om internasjonal adopsjon i 1998. Den har som formål å sikre at internasjonale adopsjoner skjer i betryggende former, til barnets beste og for å forhindre bortføring.
– I konvensjonen står det tydelig at etteradosjons-arbeid er et myndighetsansvar. Vi mener dagens system ikke er godt nok, sier Austdal, og viser til Danmark.
– Der har de en avdeling ved et sykehus som har spesialisert seg på adoptertes helseutfordringer. I Danmark gir de også veiledning til adoptivfamilier. Vi ønsker oss obligatorisk oppfølging av adoptivfamilier i 2–3 år etter at barnet er ankommet, sier Austdal.
Per i dag er det kun krav om at foreldre har gjennomført et adopsjosforberedende kurs før de adopterer. Dette kravet kom med den nye loven, men ifølge Austdal fullførte de fleste slike kurs også før lovskjerpelsen.
– Den generelle kunnskapen blant de som adopterer er større noe enn for noen år siden, men adopsjon er en livslang prosess. Spørsmål og utfordringer kan oppstå hele livet. I Norge må vi ha mulighet til å gi et godt tilbud, sier Austdal.
I toppåret 1998 fikk 795 utenlandske barn nye familier i Norge. I fjor var antallet 127. Trenden har vaert nedadgående i flere år.
– Samtidig øker andelen adoptivbarn med spesielle behov, noe som kan bety at andelen som før eller siden vil ha behov for oppfølgingen kan tenkes å øke, sier Austdal i Inoradopt.
Har ikke lukket døren
Wenche Mobråten, avdelingsdirektør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), uttalte følgende til Aftenbladet i november: – Praksis har vaert at foreldre skal benytte seg av det vanlige helsetilbudet, altså helsestasjon og fastlege. Nå kommer det imidlertid flere barn med spesielle behov, og det utredes om det skal etableres etter-adopsjonstjeneste, men dette er ikke vedtatt.